Victoria Terrasse – hva nå?

Jeg leser i avisen at Victoria Terrasse, det store bygningskomplekset med kupler og tårn på toppen av Vika, skal selges. Utenriksdepartementet skal flytte til det nye regjeringskomplekset når det er ferdig. Men hva slags anlegg er dette? Hva har det vært før?

Victoria Terrasse er resultatet av det første store saneringsprosjektet i Kristiania. Området het Ruseløkkbakken, og i den bratte bakken her ble det fra tidlig på 1800-tallet bygget små trehus i tre rekker som fikk navnene Algier, Tunis og Tripolis. Tripolis ble senere til Ruseløkkveien.

Da Kristiania vokste på midten av 1800-tallet ble områdene rundt Slottsparken til boligområder for velstående borgere, men Ruseløkkbakken, sør for Slottet, var ikke det minste velstående med små og dårlige trehus. Men beliggenheten var flott: Et høydedrag med storslått utsikt mot fjorden. I 1847 ble det foreslått å bygge Stortinget her, men det ble ikke noe av saneringsplanene før «Interessentskabet for Ruseløkkens Bebyggelse» ble dannet i 1874 og begynte å kjøpe opp husene i området.

Initiativtaker var Peter Petersen (1821-96), en industrimagnat som bl.a. eiet landets største tekstilfabrikk Nydalens Compagnie. Petersen engasjerte arkitekt Henrik Thrap-Meyer (1833–1910) til å tegne utkast til bebyggelsen. Thrap-Meyer var en av landets beste arkitekter, tegnet bl.a. mange kirker og skoler og var meget aktiv i Fortidsminneforeningen. Petersen og Thrap-Meyer kjente hverandre fra arbeidet med verdensutstillingen i Wien i 1873, der Petersen var forretningsfører for utstillingskomiteen og Thrap-Meyer tegnet Norges paviljong.

[ Hvem vil bla opp milliarder? Her kan vi få Oslos mest eksklusive boliger (+) ]

I 1875 leverte Thrap-Meyer det første utkastet til bebyggelsen på Ruseløkkbakken: Et stort, langt kvartal med høye leiegårder, og med en langsgående bakgate gjennom hele anlegget. Foran komplekset tenkte han seg en gate på en Terrasse over et basaranlegg i to etasjer. Det skulle imidlertid gå lang tid før byggearbeidene begynte, for det var vanskelig å få finansiert prosjektet, som blant annet krevde at det ble sprengt bort store mengder fjell på den bergryggen som dannet Ruseløkkbakken.

Noen familier fra Kristianias overklasse flyttet inn. Henrik Ibsen er den mest kjente.

Peter Petersen engasjerte en annen kjent Kristiania-arkitekt til å tegne nye utkast: Wilhelm von Hanno (1826-82). Hans utkast fra 1876 er bevart: Et stort leiegårdsanlegg delt opp i tre kvartaler, kronet av en rekke kupler og spir, over et basaranlegg. Men heller ikke von Hannos utkast brakte prosjektet videre i første omgang. I 1878 innbød Peter Petersen til tegning av aksjer i et selskap som skulle oppføre komplekset, men redaktør Christian Friele i Morgenbladet mente at prosjektet var for kostbart og rådet leserne fra å investere. Resultatet ble nye utsettelser, og først i 1881 ble komplekset påbegynt, bekostet av Petersen alene.

[ Før Tinghuset og VG-bygget var dette området bare kjent som «Dittenhullet» (+) ]

Interessentskapet ble døpt om til Algiercompagniet, som igjen ble til Petersborgcompagniet, selvfølgelig oppkalt etter Peter Petersen. Første byggetrinn var Ruseløkkbasarene, som ble oppført 1881–83 etter tegninger av Thrap-Meyer. Basaranlegget hadde buer i upusset tegl mot Ruseløkkveien, og innenfor var det boder for salg av fisk, kjøtt og grønnsaker. Et pumpeanlegg på Tjuvholmen skaffet saltvann til en fiskehall med kummer for salg av levende fisk. Basaranlegget hadde også elektrisk lys fra eget aggregat, drevet av en kullfyrt dampmaskin.

Byggingen av leiegårdsanlegget kom endelig i gang i 1884. Da var von Hanno død, så det ble Thrap-Meyer som tegnet også dette, men etter von Hannos hovedplan med oppdeling i tre kvartaler. Gaten på Terrassen foran komplekset ble i 1885 døpt Victoria Terrasse etter den svenske kronprinsessen. Byggingen pågikk fram til 1890. De siste gårdene på baksiden, mot Kronprinsens gate, ble oppført etter tegninger av Olaf Due.

Leiegårdskomplekset besto av 18 gårder med i alt 124 leiligheter. På forsiden, mot Victoria Terrasse, var det stort sett meget store leiligheter på 200–450 m², mens det mot Kronprinsens gate var leiligheter på 80–150 m² Bygningene har kraftige linjer for å bryte opp den 180 m lange frontfasaden: På fronten er det lagt på store pilastre (flate søyler) over flere etasjer for å skape vertikale linjer, og det er kraftige gesimser for å skape horisontale linjer. En rekke store kupler og spir danner en livlig silhuett mot himmelen. Ornamentikken ble hentet fra eldre arkitektur og gir assosiasjoner til mange perioder i arkitekturhistorien: gotiske buer, korintiske kapiteler, volutter av forskjellige typer etc. På toppen av nordhjørnet ble det plassert en liten paviljong inspirert fra maurisk arkitektur. Anlegget illustrerer historismens motto: God smak er å la seg inspirere av historien.

Mange av leilighetene var luksuriøse, med 3–5 store stuer, mange soverom og plass til flere tjenestepiker. De store leilighetene hadde også bad, og en kunne til og med få saltvann til badekarene gjennom det samme pumpeanlegget som forsynte kummene for salg av levendefisk.

Noen familier fra Kristianias overklasse flyttet inn. Henrik Ibsen er den mest kjente: Han bodde fra 1891 i en leilighet på 400 m² i 1. etasje på sydhjørnet, før han i 1895 flyttet til det som senere ble kjent som «Ibsen-leiligheten» i Arbins gate 1. Men det var svak etterspørsel etter disse store leilighetene. På denne tiden ble det bygget trikkelinjer og forstadsbaner ut til landlige områder av Kristiania og Aker, og mange av dem som kunne betale for de store leilighetene, ville heller ha en villa med hage. Mange av leilighetene på Victoria Terrasse ble innredet til pensjonater og kontorer.

[ Slik fikk Grensen navnet sitt (+) ]

Flere statlige etater flyttet etter hvert inn på Victoria Terrasse, og i 1913 ble hele anlegget solgt til Staten. I regjeringskvartalet sto da første del av Henrik Bulls nye regjeringsbygning (nåværende Finansdepartement) ferdig, men regjeringen fant at det var billigere å kjøpe Victoria Terrasse enn å fullføre det store H-formede anlegget som Henrik Bull hadde planlagt. Nye departementer og statlige etater flyttet inn, og i midtkvartalet ble det innredet hovedpolitistasjon.

Etter 2. verdenskrig fikk Utenriksdepartementet en ny bygning på nordhjørnet, oppført etter tegninger av Bernt Heiberg 1961–63. Bygningen er et godt eksempel på hvordan ny, modernistisk arkitektur kan tilpasses eldre bebyggelse på en god måte. Vika, bydelen nedenfor Victoria Terrasse, ble sanert på 1950-og 60-tallet, og Ruseløkkbasarene med de flotte teglbuene ble revet i to omganger på 60-tallet. I stedet kom Vikaterrassen med store betongflater, en arkitektur som i liten grad tar hensyn til byggene rett ovenfor.

Politiet flyttet sin hovedpolitistasjon fra Victoria Terrasse til nybygg på Grønland i 1978, og i midtkvartalet ble bakfløyene revet før departementer flyttet inn. I dag er sydkvartalet det best bevarte av anlegget, men her står mesteparten tomt.

Og hva nå?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen