Før Tinghuset og VG-bygget var dette området bare kjent som «Dittenhullet»

Kristianias kommuneadministrasjon var i 1890 svært beskjeden med et minimalt ansatte funksjonærer og arbeidere. Oppgavene vokste seg for store for administrasjonen, og fram mot 1900 vokste organisasjonen kraftig. Kommunale virksomheter var spredt på elleve adresser fra Pilestredet til Rådhusgata. I 1897 ble det vedtatt at det skulle bygges et nytt rådhus på Hammersborg, og i 1902 søkte Formannskapet etter tilbud på nye lokaler for kommuneadministrasjonen. 21 tilbud ble gjennomgått av en komite, men forslagene ble forkastet av bystyret, som mente at utredningen ikke var grundig nok.

Nytt tilbud

Så dukket det opp et tilbud som tidligere var forkastet på grunn av for høy leiepris, nemlig den gamle apotekergården i Akersgata 55 og eiendommene rundt. Her eide apoteker Hans Selchier von Ditten Rikshospitalets apotek, som ga navn til Apotekergata allerede i 1864, før det flyttet i 1883. Von Ditten var hoffapoteker og mannen bak Dittens avføringspiller. Da arvingene kom med et nytt tilbud, mente komiteen at plasseringen var perfekt.

Det ble likevel en lang debatt i Bystyret. Arbeiderpartiets Dines Jensen mente kommunen måtte bygge et nytt kommunalt kontorbygg, men det forslaget fikk bare nitten stemmer. I oktober 1905 flyttet de fleste kommunale kontorer inn i Dittenkomplekset, som besto delvis av et gammelt skolebygg og flere eldre bygg sammen med et nytt kontorbygg mellom Akersgata og Apotekergata. Da leiekontrakten gikk ut i 1910, var byggingen av et nytt rådhus fortsatt uavklart, og kommunen kjøpte nå eiendomskomplekset.

Akersgata 55 var fra 1905 sete for det meste av kommunens administrasjon. Mang en osloborger sto her i kø med en klage eller bønn, for her holdt Kemneren, Ligningsvesenet, Folkeregisteret, Fattigvesenet, Sosialtrygden, Vergerådet, Kommuneadvokaten, Parkvesenet og rådmennene til. I kjelleren var et brannsikkert rom med kommunens verdipapirer som panteobligasjoner, aksjer og deposita fra skatteytere.

Sabotasje

I praksis var bygget Oslos rådhus fra 1905 til 1939. Da rådhuset i Vika åpnet, flyttet mange av virksomhetene hit, men Akersgata 55 ble fortsatt brukt til kommunale kontorer. Under krigen holdt blant annet den nazistiske arbeidstjenesten til i Akersgata 55. 18. mai 1944 utførte Oslogjengen sabotasje mot bygget. Målet var å ødelegge oversiktene over årskullet 1921-1923 som nå skulle kalles ut i tjeneste. Frykten var at ungdommene skulle settes, ikke bare i tysk arbeid, men også i fronttjeneste. Arkivet og bygningen ble skadet.

På slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet ble de kommunale bygningene revet. Riksantikvaren hadde gått inn for bevaring av kvartalsbebyggelsen, men ble ikke hørt. Byggeprosjektet ble raskt gjenstand for sterk kritikk. Da økonomien kjølnet brått på 1980-tallet, stoppet byggingen opp, og «Dittenhullet» ble liggende brakk i flere år. Flere mente det ikke bare var et byggehull, men et hull i kommunekassa. Dittenkvartalet reiste også alvorlige spørsmål om hvordan byplanlegging skulle gjennomføres, og kritikken besto i at fokus var flyttet fra overordnete visjoner til ren saksbehandling.

Verneverdig materiale reddet

En årvåken vaktmester tok kontakt med Byarkivet da rivingen var i gang. I kjelleren i Akersgata 55 var et rom fylt med mange gamle protokoller, som han ville at Byarkivet skulle komme og se på. Det viste seg å være svært verdifullt arkivmateriale fra Fattigvesenet som ble reddet ut i siste sekund og som i dag er på Unescos liste over verneverdig dokumentarv.

Dittenkomplekset ble Tinghuset, VG-bygget, deler av Regjeringskvartalet og Ibsenkvartalet. Området ble bygget med lukkede gaterom og bygninger vendt mot fortau og gate. I Norske arkitekters landsforbunds tidsskrift Byggekunst ble komplekset i 1996 kalt en «urban mutasjon» med en krysning av private og offentlige interesser, men uten noen felles visjon.

[  Visste du at bygrensen en gang gikk midt i Oslo sentrum? (+) ]

---

Kilder

Karl A. Andersen m.fl., Dittenkvartalet – urban mutasjon, Byggekunst, Norske arkitekters landsforbund, 8/1996

Beretning om Oslo kommune for årene 1912-1947, 1952

Oslo byarkiv, Komiteer og utvalg, Byggekomiteen for Dittenkomplekset

Per Eggum Mauseth, Oslo bak fasaden Pax, 1991

Leif Thingsrud, Kommunen inntar Dittenkomplekset, Tobias 1/2004

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen