Byhistorie

Slik fikk Grensen navnet sitt

Bygrensa lå en gang et sted som nå er midt i byen. Handlegata Grensen bærer fortsatt navn etter tida da dette var byens siste stopp.

Ikke lenge etter grunnleggelsen av Christiania i 1624, vokste forstadsbebyggelsen øst for byen fram. Forstaden Grensen grodde opp ukontrollert utenfor de store vollene. Dette gamle festningsverket rundt byen beskyttet Christianias grense og velregulerte bystrøk «mot forstadens forsimplede miljøer», slik som forstedene Grensen, Hammersborg og Bergfjerdingen i Aker kommune. Til tross for at Grensen lå utenfor den store byporten i enden av Kongens gate, ble gata raskt en av byens største og viktigste trafikkårer vestover.

Krysset av Grensen og Akersgata rundt 1840. Vannposten ble plassert her i 1720-åra da byen fikk sitt vannverk. Tegning av Carl Frederik Diriks.

Domkirka utenfor bygrensa

Domkirka, Vår Frelsers kirke, sto også utenfor bygrensa da den ble tatt i bruk i 1697. Den forrige kirka ble skadet i bybrann etter å ha blitt truffet av lyn i 1686. Fordi denne sperret skuddfeltet utenfor Akershus festning, ble den nye kirka lagt utenfor byen. Samtidig forfalt vollene og ble revet tidlig på 1700-tallet for å gi plass til den voksende bebyggelsen.

Stortorget, som hadde vært vollgrav, overtok rollen som byens hovedtorg. Grensegata ble nå en travel handelsgate med utspring i domkirka og det nye torget, fram til den delte seg ved Triangelen til Pilestredet 1 og Kristian IVs gate.

Christian Musikant var den første som fikk tomt her i 1690. I dag er det gamle bygget slukt av Kredittkassens monumentale bygg mot Stortorget. Hjørnegården på tomta mellom Møllergata og Grubbegata inneholder i dag Stortorvets Gjæstgiveri og sto ferdig like etter domkirka, rundt 1700, med adresse Grændsegaden 1. Bygget ble fredet i 1927, besluttet revet likevel i 1937, men kunne åpne som moderne restaurant i 1949.

Luftet sengeklær ut mot gata

Hester med slede venter på Stortorget ca. 1860-1870. Trefoldighetskirken i bakgrunnen.

Skillet mellom by og land var skarpt, der byens borgere hadde flere privilegier, men i 1768 fikk kjøpmann Claus Tollefsen med kongelig resolusjon tillatelse til å drive regulær kjøpmannshandel fra Grensen 1. Naboene fikk samme privilegier først i 1784. I 1819 ble eiendommene langs nordsida av Grensen innlemmet i byens handelsterritorium. Med byutvidelsen i 1858 ble området en fullverdig del av byen, juridisk og administrativt, sammen med flere av de tidligere forstedene på landets grunn, slik som Grønland og Grünerløkka.

I 1863 kjøpte A. E. Olsen Grensegata 1, og åpnet for første gang et losjihus der – og i kjelleren en utsøkt vinkjeller. Folkebladet skrev i 1866: «Her tager blant andre Opkjøperne fra Bergen og Trondhjem ind. Dersom alt det Spegekjød eller de Røgede Laks, som herfra er sendt ut over Byen, hang paa en Stang, ville denne naa herfra til Trondhjem». I krysset Grensen og Akersgata lå fra 1720 en av byens vannposter med pumpe og stor firkantet trekum. Det var ikke alltid lett å bo midt i handlegata, og i 1847 klaget politimester i Christiania, Carl Andreas Fougstad, på at beboerne vasket klær i vannposter og på fortau, og luftet sengeklær ut mot gata, noe som var forbudt.

Møllergata sett fra Grensen ca. 1863-1883 med Grensen 1 til venstre.

Langt fra noen paradegate

En vandring gjennom Grensen var lenge en sølete fornøyelse. Gata var langt fra noen paradegate, verken brulagt eller opplyst. I 1848 ble byens første gasslykt, Fiat Lux, latin for «Bli lys», innviet på Stortorget. Den store, firearmete kandelaberstolpen var en gave fra grunnleggeren av Christiania Gascompagnie og var en stor severdighet til den ble flyttet for å gi plass til statuen av Christian 4. i 1880.

Mellom Grensen og Akersgata lå kjøpmann James Colletts «Grændsehaven», hvor han på 1770-tallet hadde veksthus og teatersal for byens velbemidlete forlystelsesliv. I flere av gårdene, som nummer 10, var det bondehandel, og Grensen 12 var synonymt med sko. Her har siden 1889 Grændsen Skotøismagasin drevet skoforretning. I Grensen 5-7 lå det et midlertidig distriktsfengsel i årene 1901 til 1933.

Torghandel fra små kjerrer på Stortorget i 1865. Christiania Glasmagazin åpnet utsalg på Stortorget i 1862. Trefoldighetskirken i bakgrunnen. Midt på torget står Fiat Lux (latin for «bli lys»), en firearmet støpejernskandelaber som ble gitt til byen i 1848. Den ble flyttet i 1880 for å gi plass til statuen av Christian 4.

I dag er Grensen en beskjeden handlegate i Oslo sentrum. Sven Krohn beskriver gata som maurstien i Oslos sentrum, med skjulte severdigheter: «Synd bare at man så sjelden våger sakne farten, kanskje stanse helt opp en gang i mellom – heve blikket en smule.»

Sykkel-lager i Grensen 1 med Møllergata inn til høyre ca. 1890.

---

Kilder

Sven Krohn, Grensen: myldrestrøk med tradisjoner: utgitt i forbindelse med firma Johan O. Larssens 100-års jubileum 1. september 1979, 1979

Oslo byleksikon/Grensen

Lokalhistoriewiki/ Grensen

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen








Mer fra Dagsavisen