Nyheter

Hvem vil bla opp milliarder? Her kan vi få Oslos mest eksklusive boliger

Victoria terrasse skal selges. Men, hvem skal punge ut mellom 1 og 3 milliarder?

– Vel, det er estimater. Når tiden kommer for salg så skal vi ha reelle takster på bordet, sier kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim, til Dagsavisen

For kort tid siden ble det kjent at Statsbygg skal selge Victoria terrasse etter at Utenriksdepartementet flytter ut og opp til det nye regjeringskvartalet. Nettstedet Estate Nyheter omtalte planer om å gjøre om Victoria terrasse fra kontor til boliger allerede da forslaget på høring i 2012, og at Plan- og bygningsetaten anbefalte endringene.

Kommunikasjonssjef i Statsbygg, Hege Njaa Aschim.

Om det vil skje kan man si sirkelen er sluttet for huset var opprinnelig et leilighetskompleks da det ble oppført i 1890, riktignok med boliger som kun de bemidlede hadde råd til.

Om huset skulle vende tilbake til sitt opprinnelige formål vil det neppe blir annerledes. Ifølge Aftenposten anslår Statsbygg-direktør Harald Nikolaisen at eiendommen blir solgt for mellom 1 og 3 milliarder kroner. Hege Njaa Aschim presiserer at salget foreløpig er på planleggingsstadiet, men at hun ikke frykter manglende bud.

Disse indrefiletene av noen tomter som vi ser i nærområdet har høy verdi.

—  Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg

– Disse indrefiletene av noen tomter som vi ser i nærområdet har høy verdi. Ta for eksempel trekanttomten nede ved Aker Brygge, den ble solgt til godt over en milliard for kort tid siden, sier Njaa Aschim.

Historisk luksus

Med fasader av pusset tegl, middelalderinspirerte fasadeornamenter i nygotikk, samt kupler, spir og mønekammer av smijern er Victoria terrasse er et av Oslos flotteste bygg. Komplekset, som strekker seg over tre kvartaler bestod opprinnelig av 124 gedigne luksusleiligheter. Det sto ferdig oppført i 1890 av Interessentskabet for Ruseløkkens Bebyggelse – på folkemunne bla kalt Algierkompaniet- med grosserer og generalkonsul Peter Petersen i spissen.

Peter Petersen, generalkonsul.

Men, la oss spole litt lenger tilbake, til det enormt klassedelte Christiania anno 1855:

I byens sørvestlige forstad ligger de trange trehusene i klynger oppover skrenten. Her bor de aller fattigste, knøttsmå boliger med opptil fire og fem mennesker på hvert eneste rom. Gårdsplasser og gater er fulle av hauger med stinkende avføring og søppel, og gatene har fått navn etter land man betraktet som «ville»: Algier, Tunis og Tripolis. Aller verst er det nederst i Tripolis, der fjernes det stinkende avfallet kun to ganger i året. Unger leker blant omvandrende husdyr mens fulle folk ramler ut av skjenkesteder og horehus. Dette er i Røverstatene, byens slum, et ikke-regulert forstadsområde utenfor byens murtvang.

– Det offisielle navnet var Ruseløkken eller Ruseløkkbakken, men på folkemunne gikk bydelen under navnet Røverstatene, inspirert av sjøfolks fortellinger om sjørøveriet som foregikk i Middelhavet, uttalte lærer, forfatter og Oslo-ekspert Leif Gjerland tidligere da Dagsavisen intervjuet han om området. Og den som skulle komme til å rydde opp i elendigheten var generalkonsul Peter Petersen, ifølge Leif Gjerland var han kjent som en «stuttjukk jålebukk av astronomiske dimensjoner».

Elsket luksus

Petersen var berømt for sin hang til luksus. Han hadde blant annet fått bygget om Gimle terrasse, et gammelt løkkehus i empirestil, til et minislott for seg selv. Dette var en bolig som passet hans rause, eksklusive smak. Hver sommer ble kjendiser, kjente kunstnere, forretningsfolk og europeiske fyrster invitert hit, til mingling og forfriskninger med byens kulturfiff. Elendigheten i Røverstatene var et punkt som dukket opp i de fleste dannede samtaler, selv kongen var opprørt over hvor dårlig det sto til med fattigfolket i denne slitne bydelen. Den driftige Petersen påtok seg oppdraget å rydde opp, og snart skulle Røverstatene inntas av rikinger. Fra 1874 kjøpte Petersen og Algierkompaniet opp de gamle fattigkvarterene i Ruseløkkbakken, og i årene 1884 til 1890 oppførte de det prangende leilighetskomplekset som først fikk navnet Petersborg, men som vi kjenner som Victoria terrasse. Huset var tegnet av arkitekt Henrik Thrap-Meyer, og hadde en gulvflate på 14 200 kvadrat fordelt på 788 rom.

– Dette var leiligheter for de bemidlede og noen av kåkene hadde opptil 14 rom, egen tjenerinngang, elektrisitet og bad med tre typer innlagt vann: varmt vann, kaldt vann og saltvann. Slik kunne folk ta sjøbad på sine egne badeværelser, uttalte Gjerland til Dagsavisen.

Boligbobla som sprakk

Historien sier lite om hva som skjedde med dem som hadde bodd i Røverstatene, men de flyttet i hvert fall ikke inn i Petersborg. Det gjorde derimot Henrik Ibsen. Hans leilighet lå i den sørvestre fløyen i 1891 og her skrev han blant annet skuespillene «Lille Eyolf» og «Byggmester Solness».

Forfatteren og dramatikeren Henrik Ibsen
 (født 20/3-1828, død 23/5-1906)

Men, som så mange overdådige påfunn gikk også Petersborg-komplekset dundrende konk etter krakket i aksje- og eiendomsmarkedet i Kristiania 1899. Huset ble overtatt av den norske stat i 1913 for en kjøpesum på 1 620 000 kroner, men utenriksdepartementet flyttet inn alt i 1905 da unionen med Sverige ble brutt. Det sitter også vond historie i veggene bak den vakre, hvite fasaden. Det tyske hemmelige politiet, Gestapo, brukte bygget under annen verdenskrig, og flere av rommene ble brukt til celler. Men, siden 1963 har Utenriksdepartementet holdt til der, og det gjør de i tre år til.

Heidi Njaa Aschim forteller at huset er i en fredningsprosess, og at det fremtidig fredningsvedtak vil være en forpliktelse uansett om det er en offentlig eller privat kjøper.

Hvordan ser det ut innvendig i dag?

– Det er stort, litt kronglete og umoderne, men vakkert. En del rom som ikke er i bruk er pusset opp og satt tilbake til opprinnelig standard. Andre rom er blitt brukt som prosjektkontorer for eksempelvis Nasjonalmuseet. Som departement er det for umoderne, men, det er ikke sånn at fredningsvedtaket begrenser alle ideer. Jeg tenker at en erfaren eiendomsutvikler vil kunne se mange muligheter til spennende løsninger her, Njaa Aschim.


—  Hege Njaa Aschim

Sirkelen sluttet

I 2025 flytter UD ut. Før det må altså Statsbygg ha en plan og idé om hvem de kan få inn. Hege Njaa Aschim tror ikke det blir vanskelig å få solgt, men alt tyder på at salget skal gå i det frie åpne markedet fordi det ikke er andre aktører som har meldt interesse for å gå inn i bygningsmassen. Leder av byutviklingsutvalget i Oslo, James Stove-Lorentzen (H) har uttalt at han syns det er et dyrt og risikabelt prosjekt som bør overlates til det private.

Christian Ringnes kunne, ifølge Aftenposten, strekke seg til en milliard. Men Oslo kommune har sagt de ikke kommer til å kjøpe?

– Det signaliserte de i hvert fall på en paneldebatt for noen uker siden. Men vi har ikke laget noen ferdig salgsstrategi ennå, vi diskuterer det med vår eier kommunal- og distriktsdepartementet, og det er de som må gå god for det vi legger opp av planer, sier Njaa Aschim.

Mellom en og tre milliarder er stiv pris?

– Det er et estimat, en verdivurdering. Når tiden kommer at vi legger ut for salg så vil vi ha reelle takster på bordet. Vi kan ikke selge med tap, men, jeg tror ikke det er noen reell problemstilling. Det er blitt solgt en del tomter i området, for eksempel trekanttomten nede ved Aker Brygge, til godt over en milliard for kort tid siden. Disse indrefiletene av noen tomter i området er ettertraktet og har stor verdi. Så jeg tror det vil bli mange som kommer til å bli med i budrunden.

Blir det nye luksusleiligheter i Victoria terrasse kan vi trygt si det er i Peter Petersens ånd. Og kanskje er det på sin plass at smijernsgitrene foran vinduene i første terrasse fortsatt er pyntet med initialene PP, etter mannen som elsket luksus.

Utenriksdepartementet (UD) i Oslo.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen