Debatt

Visst finnes det friske mopser

Moderne hundeavl er ikke basert på «magefølelse».

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Dagsavisen publiserte onsdag 29. juni et intervju med leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldseth, omkring hunderasen mops. Bakgrunnen for intervjuet var en forskningsartikkel, basert på en spørreundersøkelse blant engelske veterinærer omkring deres erfaring med helsen på mopser.

Resultatet fra undersøkelsen ble samlet i en statistikk. Konklusjonen var ikke lystelig lesning: Over 50 prosent av disse hundene hadde helsemessige problemer, mest forbundet med pust og irritasjoner på grunn av hundenes skalleform og rynker i ansiktet.

Det fremgår imidlertid ikke noe om hundenes bakgrunn og opprinnelse, om de er registrerte, oppdrettet av ansvarlige oppdrettere, eller om de i det hele tatt har noen form for dokumenterbar bakgrunn. Har de ikke det, kan de bare omtales som «mopsliknende» hunder.

Saken ble, av de norske mediene som plukket den opp, illustrert med bilder av groteske, deformerte mopser, som blir fremstilt som typiske eksemplarer. Dette er langt unna hvordan den gjengse norske mops ser ut – heldigvis!

Roaldseth overfører uten videre innholdet i denne artikkelen til å gjelde alle mopser, også de norske. Jo da, det finnes mopser i Norge som har pusteproblemer og andre helseproblemer. Men vi kan også dokumentere at vi har utrolig mange friske, velfungerende mopser som lever lange liv og tåler så vel krevende turer som aktivitet på varme dager.

I 2019 anmeldte Dyrebeskyttelsen en rekke NKK-tilknyttede oppdrettere for dyremishandling, kun fordi de avlet mopser. Mattilsynets inspektører var hjemme hos disse oppdretterne, observerte hundene i aktivitet, og hadde ingen anmerkninger til dyrenes helsetilstand eller oppdretternes virksomhet.

Dyrebeskyttelsen fikk altså ikke medhold fra vår fremste offentlige myndighet på dyrehelse og velferd i at disse hundene led og hadde dårlig livskvalitet.

Likevel påstår Roaldseth i intervjuet med Dagsavisen blant annet følgende: – Det er ingen vilje i kennel-miljøet. De tviholder på raserent. – Derfor må man bruke forskningsresultater, massedata og vitenskap. Det holder ikke med magefølelsen.

Å påstå at det ikke finnes vilje i Norsk Kennel Klub og i Norsk Mopsklubb til å gjøre noe for å forbedre hunders helse og adressere problemstillinger, er direkte feil. Helse er, ved siden av temperament, vår absolutte topp prioritet. Man «tviholder ikke på raserenhet», men har en annen forskningsbasert tilnærming til forbedring enn Dyrebeskyttelsen.

Vi er av den oppfatning, understøttet av den vitenskap som Roaldseth påstår vi ikke bruker, at vi kan forbedre hunders helse ved å bruke den sunneste og beste delen av populasjonen i avl.

Dette har allerede vært gjort. Man har avlet vekk eller kraftig redusert usunne anatomiske trekk hos blant andre rasene chihuahua og basset hound, og eliminert sykdommer i en rekke raser gjennom blant annet gentesting. Forskning, kartlegging og massedata har spilt en stor rolle.

Moderne hundeavl er med andre ord ikke basert på «magefølelse».

Men disse redskapene er bare nyttige når de benyttes i en registrert populasjon. Det har vi i Norsk Kennel Klub, hvor alle valper ID-merkes og registreres før de selges til sine nye eiere. Resultatet av helseundersøkelser legges inn i vår database, og kan benyttes på en lang rekke områder.

NKKs database er åpen og søkbar for alle. Ytterligere dataverktøy er planlagt tatt i bruk, og vi vil også gjerne ha bedre tilgang til veterinærenes data enn vi har i dag.

Satsing gir resultater. Det finnes hundrevis av friske, funksjonelle mopser i Norge som lever fullverdige liv uten helseproblemer. De parrer seg og føder valper naturlig, de løper, hopper og deltar i hinderløp.

Påstanden om at mops ikke lenger er en normal og levedyktig hunderase, er feil. Flotte, velfungerende hunder finnes, og det er dem vi ønsker å ta vare på. Om noen betviler dette faktum, inviterer vi gjerne på langtur med mops.

Så kan vi sjekke hvem som har de største pusteproblemene!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt