Innenriks

Stor mangel på fosterhjem for forlatte dyr: – Helt for jævlig

Om sommeren står mange hjemløse katter uten fosterhjem. Kapasiteten er sprengt hos Dyrebeskyttelsen Norge, som krever kastrering og pålagt ID-merking.

Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus sitt hjelpesenter for dyr på Nordstrand i Oslo. Her kommer det inn flest katter.

Hvert år trenger tusenvis av forlatte og hjemløse familiedyr hjelp fra Dyrebeskyttelsen Norge og andre frivillige organisasjoner. Sommeren er høysesong for dumping av dyr, og Dyrebeskyttelsen rundt om i Norge melder om sprengt kapasitet og stor mangel på fosterhjem.

– Det betyr fullstendig inntaksstopp hos oss. På katteavdelingen har vi hatt inntaksstopp i over tre uker nå, der vi ikke har kunnet ta inn et eneste dyr. Tidligere har det vært sånn at vi kunne ta inn tamme katter og slet med kapasitet på vanskeligere saker, men nå kan vi ikke ta inn noen, sier Sabina Huanca Johansen (23).

Fosterhjem på ferie

Johansen er frivillig i Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdeling i Oslo og Akershus ved siden av studiene. Hun sier at de også ser at mange kvitter seg med dyrene de fikk seg under pandemien. Den samme tendensen så man 2021. Siden da har lokalavdelingen i Oslo og Akershus sett en økning i dumpingsaker.

Frivillig i Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus Sabina Huanca Johansen sammen med katten Milo.

Når hun slipper Dagsavisen inn på hjelpesenteret prøver en katt smidig å smette ut døra, men Johansen fanger den lett opp. Hun har vært frivillig i flere år og er godt vant til dyr med utspekulerte rømningsplaner.

– Vi har ikke noe sted å sette dem, og nå som mange av våre fosterhjem skal på ferie halveres kapasiteten vår. Det er veldig få som melder seg til å være fosterhjem, det er mange som ikke vil sitte med en katt de ikke kan reise fra.

Alle innom veterinær

De fleste kattene går løst i den ene etasjen i hjelpesenteret på Nordstrand. Her har de stue, kattetårn og en stor innhegnet uteplass.

– Er de fleste kattene dere får inn vant til mennesker og andre katter?

– Det er de vi prioriterer å ta inn, fordi de er lettere å få ut igjen. Vi tar i utgangspunktet inn alle dyr vi kan, men når kapasiteten er så spinkel som nå, må vi gjøre prioriteringer. Det er typisk de som er adopsjonsklare, friske og tamme vi tar inn. De kattene som for eksempel har sykdommer som FIV (Felint immunsviktvirus, ofte kalt katteaids, red.anm.) og må være innekatter, ser vi også at er lettere å adoptere bort her i Oslo.

I det Johansen svarer, hopper en kosete katt opp på fanget til undertegnede, og man kan høre et tydelig «mjau» på lydopptaket. En annen katt prøvde uten hell å dra kameraet etter stroppen ned fra stuebordet.

Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus sitt hjelpesenter for dyr på Nordstrand i Oslo. Her kommer det inn flest katter.

Danner kolonier

Ifølge Dyrebeskyttelsen Norge er katter og kaniner mest utsatt for dumping. I 2021 fikk 6.312 hjemløse dyr hjelp av en av organisasjonens lokalavdelinger. Omtrent 90 prosent var katter.

Dyr som katter er ikke tilpasset et liv ute i Norge, spesielt om vinteren. Dette fører til at dyr lider lenge av skader og sykdom. I verste fall dør kattene ute eller blir avlivet. Hjemløse katter kan også danne store kolonier om de ikke blir hentet ut eller avlivet. Hunnkatter er vanligvis kjønnsmodne når de er mellom sju og ti måneder gamle og en hunnkatt får vanligvis to kull kattunger i året. Ifølge Mattilsynet kan to katter bli til 60 katter på to år.

Dyrebar.no, en nettside der man kan registrere dyr som er savnet eller funnet, har 29. juni registrert over 9.000 dyr på avveie. Omtrent to tredjedeler er savnede.

Problem i hele Norge

Det er ikke bare i Oslo og Akershus det er stor mangel på fosterhjem. Når Dagsavisen ringer bekrefter Dyrebeskyttelsen Norges avdeling i Bergen og Hordaland at også de har sprengt kapasitet.

– Det er rett og slett helt for jævlig. Dyr strømmer inn som aldri før. Vi kunne fylt Grieghallen om vi hadde fått muligheten, sier leder Inger Johanne Graff.

Saken fortsetter under tipsene

---

Tips til dyreeiere og andre

  • Kastrer, vaksiner, ID-merk og gi ormekur til dyra dine.
  • Sjekk at ID-chippen er oppdatert med riktig informasjon.
  • Fosterhjem kan melde seg til sin lokale Dyrebeskyttelse eller andre frivillige organisasjoner. Du kan også melde om dyr som trenger hjelp.
  • Dyrevelferdsloven sier at alle som «påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret».
  • Du er også pliktig til å varsle: «Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Varslingsplikten gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning.» Og:
  • «Enhver som får kjennskap til at et større antall ville eller forvillede dyr er utsatt for sykdom, skade eller annen lidelse utenom det normale, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.»
  • Hvis katter er et ordensproblem kan du kontakte Politiet.
  • Hvis katter er et helse- og miljøproblem kan du kontakte helsetjenesten i kommunen.
  • Hvis du skal reise med dyra dine må du sjekke hvilket lovverk som gjelder i landet du reiser til.

Kilde: Dyrebeskyttelsen Norge, Mattilsynet og Lovdata

---

Det samme bekrefter avdelingene i Sør-Trøndelag og Tromsø. Dyrebeskyttelsen i Lillestrøm og Omegn, som drives uavhengig fra Dyrebeskyttelsen Norge, melder også om det samme.

– Akkurat nå har vi ikke et eneste ledig fosterhjem, og sommerferiekabalen skal legges opp. Det er en stor utfordring. Vi må dessverre si nei til katter som har det greit akkurat nå. På sommeren er det vanskelig å få plass til de, samtidig vil vi helst ha de inn før vinteren, sier leder, Siri Lindsveen og ber myndighetene komme på banen:

– Kommunen og regjeringa må ta mer tak i problemene rundt hjemløse katter.

Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger blir finansiert gjennom Grasrotandelen, gaver, arv og medlemskontingenter. Nasjonalt driftes de hovedsakelig på gaver og arv, men får også 400.000 i statsstøtte årlig, opplyser organisasjonen.

– Veldig leit

Noen av kattene som kommer inn til hjelpesenteret på Nordstrand har som nevnt sykdommer og andre helseplager.

– Alle dyr som skal innom oss går først rett til veterinær. Alle har vært gjennom en helsesjekk, blir kastrerte, vaksinerte, chippet og har fått alt de skal få. De fleste katter trenger bare en andre vaksinedose etter fire uker, så er de klare til å adopteres ut, sier Johansen. Videre opplyser hun at de fleste katter trenger et fosterhjem i mellom fire uker og tre måneder.

– Vi setter heller aldri et dyr i et fosterhjem der vi tenker det kan være en fare for fosterhjemmet eller andre dyr, understreker hun.

– Dumping kan vel også regnes som mishandling, men ser dere mye annen mishandling av dyr?

– Direkte mishandlingssaker er det ikke så mange av, og de fleste av de kommer gjennom Mattilsynet, opplyser Johansen og legger til at de har et godt samarbeid med Mattilsynet i Oslo og Akershus. Men Johansen syns det er leit at organisasjonen må nedprioritere vanskelige saker når kapasiteten er lav.

Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus sitt hjelpesenter for dyr på Nordstrand i Oslo. Her kommer det inn flest katter.

Krever ID-merking

Åshild Roaldset er leder av Dyrebeskyttelsen Norge. Hun understreker at sommeren er høysesong for dumping av dyr, og det er ikke bare katter som dumpes. Mange skaffet seg også kanin under pandemien, og Roaldset legger til at de har sett en økning av kanin-dumping.

– Det er noen som tenker at de kan leve fint i norsk natur, men det kan de ikke. Det samme gjelder katten, sier hun.

Roaldset mener ID-merking og kastrering er de viktigste tiltakene for å redusere antallet hjemløse dyr.

Leder av Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset.

– Sverige har nå lovpålagt ID-merking av katt. Vi mener det er et viktig tiltak for å bedre dyrevelferden. Det er stadig flere land som innfører krav om ID-merking, og det er ingen grunn til at Norge ikke skal det, sier hun.

I fjor fikk også Danmark en ny forskrift som åpner opp at enhver kan ta inn katter som ikke er ID-merket. ID-merking er altså ikke pålagt, men danskene kan miste kattene sine om de ikke gjør det. I den norske dyrevelferdsloven åpnes det opp for at obligatorisk ID-merking kan forskriftsfestes. Lederen er også tydelig på at det er viktig å få til gode lokale samarbeid med kommunen og Mattilsynet for å hjelpe hjemløse dyr.

Saken fortsetter under videoen

Mange må dø

Dyrebeskyttelsen Norge-lederen mener også de ikke får nok hjelp til å rydde opp i kattekolonier og vil legge mer ansvar over på industri, landbruk eller dyresamlere som bidrar til koloniene.

– Katten er domestisert og kattens kolonier er knyttet til menneskelig drift. Det er noen mennesker som har et ansvar, sier Roaldset.

Myndighetene håndterer også dumping og mishandling av små dyr som katt og kanin, på en annen måte enn større dyr som hund, hest og sau, mener Roaldset.

– Det er veldig mange katter som skal dø før noen havner i fengsel, avslutter hun.

Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus sitt hjelpesenter for dyr på Nordstrand i Oslo. Her kommer det inn flest katter.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen