Innenriks

Nok en sommer i koronaisolasjon: – Dette er ikke over

Heller ikke i år kan Eirik Næss (41) dra på sommerferie eller bevege seg rundt i samfunnet. Nå nærmer han seg 850 døgn i nærmest total isolasjon.

Eirik Næss har levd isolert helt siden koronapandemien brøt ut. Siden han er i en risikogruppe og vaksinene ikke virker på ham, har han valgt å holde seg unna folk.

– Jeg kom hjem 11. mars 2020 klokka 16.20 – og siden har jeg vært hjemme.

En samtale med postmannen fra Oslo starter gjerne med en oppdatering på hvor mange døgn han har levd i isolasjon. Han har en app på telefonen som gir ham en rask oversikt over antallet minutter, dager og år han har vært fanget i sitt eget hjem.

Men i motsetning til en fange i fengsel, har han ennå ikke en dato han kan telle ned til.

Siden mars 2020 har Næss stort sett holdt seg hjemme i sokkelleiligheten i Oslo. Det hender han går til butikken, men bare grytidlig om morgenen eller rett før den stenger. Og alltid med munnbind. I snart 850 dager har han levd slik.

Julaften, 17. mai og andre merkedager har han feiret med familie og venner. På Teams.

– Jeg må ta det med galgenhumor ellers hadde jeg havnet på et sted med myke vegger og et digert belte rundt magen. Men å håndtere det psykososiale – det er jo noe som selvfølgelig setter spor, også hos meg. Jeg er onkel til tre. Etter at pandemien brøt ut, har jeg sett dem én gang. Da satt de i en bil. Det er et visst alvor i dette.

Seks koronavaksiner

Næss er nyretransplantert og i en risikogruppe. Da koronapandemien brøt ut i Norge, fikk han streng beskjed av legen og spesialistene på Rikshospitalet om å holde seg hjemme.

41-åringen har jobbet i Posten siden 1997 og har klart å stå i full jobb til tross for at han er transplantert og har en rekke andre store helseplager. Gjennom pandemien har både Nav og arbeidsgiveren støttet at han må følge legenes råd om å holde seg hjemme.

Dagsavisen skrev om Næss i januar. Han hadde da tatt fire vaksinedoser. Ingen hadde gitt effekt. Kroppen dannet ikke antistoffer.

Nå har han tatt to til. Den femte dosen ga heller ingen effekt. Han har ennå ikke fått svar på hva som er resultatet etter den sjette dosen, men han har ingen tro på at den vil gi beskyttelse.

– Jeg tar medisin hver tolvte time som senker mitt immunforsvar for å ivareta transplantatet. Når du har et ikke-eksisterende immunforsvar og heller ikke har hjelp av vaksinene, da er du ikke motstandsdyktig – det er derfor det kan gå verre for sånne som meg.

Eirik Næss har stort sett holdt seg hjemme. Men det hender han tar seg tur ut, og da helst til områder hvor han kan være i fred.

Det finnes ikke nasjonal statistikk på hvor mange som ikke har hatt effekt av koronavaksinene. Folkehelseinstituttet (FHI) kan heller ikke gi et anslag. Det er derfor umulig å si hvor mange som er i samme situasjon som Næss.

Men det er mange som nå er bekymret. Den siste tida har antallet innleggelser økt igjen, og sist uke ble det registrert mer enn 50 koronarelaterte dødsfall. Økningen i smitte og innleggelser skyldes ifølge FHI den nye omikron-varianten BA. 5 og at immuniteten i befolkningen er svekket.

Den nye omikron-varianten har vist seg å være mer smittsom, og FHI tror antallet sykehusinnleggelser vil øke i ukene som kommer.

– Det er med på å forsterke alvoret. Dette er ikke over. Om den nye varianten er mild eller ikke, så er det uansett vesentlig mer risikabelt for folk som meg, som ikke er motstandsdyktig i det hele tatt. Det er ikke bare gamle som dør av dette, sier Næss.

Kampen mot staten

Det er ikke bare isolasjonen og helsesituasjonen som har vært vanskelig for Næss etter at pandemien brøt ut. Etter ett år på sykepenger, måtte han gå over på arbeidsavklaringspenger, noe som betyr at han har gått ned 34 prosent i inntekt. Siden han jobber i et lavlønnsyrke, har det satt ham i en vanskelig økonomisk situasjon.

Næss har regnet på hvor mye det har kostet ham så langt.

– Jeg skjønner ikke at mitt bidrag til denne dugnaden skal være på over 200.000 kroner. Regningene blir ikke mindre, de går ikke ned 34 prosent. De går opp, og nå har jeg brukt opp alt jeg har av midler.

Han forteller at han har vært i jobb siden han var 13 år og betalt sin skatt.

– Skal det være sånn? Er det dette man skal få når man trenger hjelp?

Arbeidsavklaringspenger er en stønad som gis til personer, som på grunn av skade eller sykdom, har behov for hjelp fra Nav. Målet er at Nav sammen med personen som mottar ytelsen, skal avklare muligheten for å komme i arbeid.

For Næss er ikke det en relevant problemstilling. Han har jobb, og planen er å vende tilbake så raskt han har beskyttelse mot korona. Det var dette han tok opp i den forrige saken Dagsavisen skrev om ham.

– Jeg har ikke lyst til å fremstå som en sutrekopp, men jeg mener det blir feil at jeg skal tape såpass mye i inntekt. Hadde jeg tjent én million i året, så skulle jeg ikke sagt noe, men jeg jobber i et lavlønnsyrke, uttalte Næss.

Både Rødt og Frp reagerte på saken. Frp mente det var uholdbart at han skulle straffes økonomisk fordi han er i en risikogruppe og tok opp saken i Stortinget. Men det har ikke skjedd noe.

Tilbakemeldingen fra Ap-statssekretæren i Arbeids- og inkluderingsdepartementet var at det også kan være «slik i andre sammenhenger at mennesker blir forhindret fra å gå på jobb på grunn av sin helsesituasjon i mer enn ett år».

Næss mener regjeringen ikke forholder seg til sakens kjerne og at det er dypt urettferdig at noen må bære en mye større byrde enn andre fordi de er i en risikogruppe.

– Her har vi en helt ekstraordinær situasjon på grunn av pandemien. Hele poenget er at jeg har en jobb. Jeg har ikke behov for å bli avklart mot arbeid. Det er ikke så mange mennesker dette gjelder, og jeg mener det må gå an å finne en ordning som gjør at folk som er i samme situasjon som meg, kan få sykepenger fram til de er tilbake i jobb. Det er ingen skam å snu!

Voldsomme smerter

Gjennom hele pandemien har han savnet bedre informasjon til dem som ikke har fått beskyttelse gjennom vaksiner. I Norge er det flere titalls tusen mennesker som går på immundempende medikamenter, og Næss mener myndighetene har gjort for lite når det gjelder å følge opp dem som ikke kunne leve et normalt liv da samfunnet åpnet opp.

I tillegg til å være nyretransplantert, har 41-åringen en sjelden nevropatisk diagnose som fører til at han må leve med svært sterke smerter døgnet rundt. Massasje, infrarød sauna og opphold i varmtvannsbasseng hjelper som symptombehandling, men det er det blitt lite av etter at han måtte isolere seg. Smertene har derfor økt.

På grunn av sine diagnoser får han være på et rehabiliteringssenter noen uker i året. Det har vært spesielt viktig for ham under pandemien, og han har hatt et sterkt ønske om å være mer på dette senteret fordi han får god helsehjelp der. Rehabiliteringssenteret tar smittevern på det største alvor, og det er derfor også et sted det er lettere for ham å være sosial.

Næss har lagt ut av egen lomme for å få noen flere dager på senteret, men i år har han ikke hatt råd til det siden han har tapt så mye i inntekt.

Mange har helt glemt hvordan det er å gå med munnbind. For Eirik Næss er det fortsatt en del av hverdagen.

Han er heller ikke fornøyd med hvordan Folkehelseinstituttet (FHI) har fulgt opp de mest utsatte. Etter at han hadde tatt fire doser av koronavaksinen, måtte Næss vente i flere måneder før FHI ga klarsignal til at han kunne få en femte og sjette dose med kort intervall, som legene på Rikshospitalet hadde anbefalt.

Dette var i starten av mars. Han forsøkte gjentatte ganger å få kontakt med FHI, men fikk ikke noe klart svar på problemstillingen. Dagsavisen tok også kontakt og fikk etter hvert til svar at det var åpnet opp for én oppfriskningsdose når behandlende lege «så grunn til det hos dem med særlig svekket immunforsvar». FHI åpnet altså ikke opp for at Næss kunne få to doser med et kort intervall imellom.

Men noen få dager etter at FHI skrev dette, fikk Næss plutselig beskjed om at han kunne få dosene likevel, og i begynnelsen av mai bekreftet FHI overfor Dagsavisen at det var åpnet for at det kan gjøres individuelle vurderinger av behandlende lege.

For Næss er det uforståelig at det gikk så lang tid før FHI åpnet for at spesialisthelsetjenesten selv kunne vurdere videre vaksinasjon for dem med alvorlig svekket immunforsvar.

– Hvorfor skulle jeg følge det ordinære vaksinasjonsprogrammet så lenge? Jeg mener jeg burde blitt overført til spesialisthelsetjenesten etter at den første dosen var satt og det viste seg at kroppen ikke dannet antistoffer. Da ville jeg fått vaksinene hurtigere og fått bedre oppfølging.

Om det kommer en ny pandemi, håper han at helsemyndighetene forholder seg til risikogruppene på en annen måte.

– Det er riktig og viktig at FHI skaffer beskyttelse og én vaksine til hver innbygger i starten av en pandemi. Men når det har skjedd, bør de som ikke har fått effekt overføres til spesialisthelsetjenesten. Det er sykehusene som vet mest om hvordan pasienter med ulike diagnoser bør følges opp, ikke FHI, sier Næss.

Are Stuwitz Berg, avdelingsdirektør ved FHI, skriver i en e-post at det har vært mange hensyn å ta i utrullingen av et stort vaksinasjonsprogram med ulike risikogrupper.

– Vi mener vi har brukt norsk og internasjonal kunnskap til å gjøre de nødvendige endringene så raskt som mulig, men det kan nok oppleves som for tregt av enkelte grupper og i enkelte situasjoner, skriver Berg.

Venter på «supersprøyte»

Næss har ingen planer for sommeren. Men alt er ikke mørkt. For det finnes en plan som kan få ham ut av isolasjonen. Legene på Rikshospitalet har sagt at han kan få en sprøyte med antistoffer om heller ikke den sjette vaksinedosen gir effekt.

Han kaller den en «supersprøyte», men Næss vet ennå ikke så mye om legemiddelet, bare at det har virket godt på personer som ikke har hatt effekt av koronavaksinene.

Medikamentet heter Evusheld og inneholder to typer antistoffer mot koronaviruset. Det gis som sprøyte og har en virkning på cirka seks måneder, opplyser Sigurd Hortemo, overlege ved Statens legemiddelverk. Evusheld er nå godkjent for forebyggende behandling i Norge.

– Det er særlig aktuelt for personer med nedsatt immunforsvar som ikke får god effekt av vaksiner, sier Hortemo.

Om Næss får sprøyten og den virker, er planen at han skal tilbake til jobben utpå senhøsten i år.

– For min del kommer pandemien til å ha ringvirkninger i lang tid. Jeg får uansett ikke full årslønn før i 2023, så det er først i 2024 at det kan bli en normal ferie på meg.

Eirik Næss har levd med voldsomme smerter gjennom store deler av livet. Å ha en jobb å gå til, har vært medisin. Om «supersprøyta» virker og alt går etter planen, håper han å være i arbeid igjen til høsten.

Næss håper nå at livet mot slutten av året kan bli mer normalt. Han ser fram til å kunne være til hjelp for andre igjen. Næss er aktiv i Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte og er autorisert likeperson, som går ut på å besøke og snakke med de mest kritisk syke pasientene som har behov for dialyse og venter på organtransplantasjon.

– Jeg ser fram til det. De siste to årene har jeg bare tatt telefoner, men det er noe eget ved å være der og prate med menneskene som er kritisk dødssyke.

Han gleder seg også til å kunne gå på sin stamkafé på Majorstuen igjen. For Næss er egentlig en sosial fyr som liker å prate og omgås folk.

På spørsmål om hvordan han har greid å holde ut den endeløse isolasjonen uten å bli gal, svarer han:

– Gode venner og familie. Og så er jeg veldig sta. Når jeg har satt meg et mål, så når jeg det. Og målet har bare vært å holde ut.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!