Som delegat på min første generalforsamling i OBOS, gikk jeg inn med en tanke om at aktivistene fra medlemsopprøret hadde overdrevet beskrivelsene av utfordringene innad i boligselskapet. Men det ble verre enn jeg forventet. Mye verre.
Det heldigitale møtet startet med et teknisk havari og kom i gang nesten en time forsinket. OBOS insisterer - selv etter at pandemien er over - på heldigitale møter. Dette begrunnes med at det sikrer at alle kan delta, uansett hvor de bor. Men det eneste det sikrer er like dårlige muligheter for alle til å nå fram med endringer som kan utfordre makten i selskapet.
Generalforsamlingen ble en parodi og saksbehandlingen var helt uforsvarlig. Forslagsstillere fikk knapt nok presentere sine egne forslag. 60 innkomne forslag skulle «debatteres» i løpet av få minutter. De fleste forslagene ble aldri presentert. For reell meningsbrytning ble det aldri tid til.
[ Debatt: OBOS-opprøret er ikke over ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/QU6Z47E6JRH2HPCJLYLOKDO7ZA.png)
Styreleder nektet i starten av møtet dessuten å realitetsbehandle et forslag om å utsette generalforsamlingen på grunn av de omfattende tekniske problemene. Forslaget ble bare avvist, selv om flere delegater ba om en avstemning.
De tekniske problemene vedvarte utover i møtet, og gjorde det tidvis krevende eller umulig å be om ordet. Problemer i telenettet gjorde dessuten at OBOS gikk bort fra å benytte tofaktor-autentisering via sms for å ivareta sikker pålogging til det nettbaserte avstemningssystemet. Så lenge du visste telefonnummeret til en valgt delegat kunne du ta deg rett inn i avstemningssystemet og avgi stemme. Det betyr at andre enn valgte delegater kan ha avgitt stemmer under generalforsamlingen.
[ Ståle Solbakken: – Da jeg våknet, spurte jeg legen: «Hva skjedde nå?» (+) ]
Færre enn 400 av de til sammen 1212 valgte delegatene deltok med en viss varighet på generalforsamlingen. Men alle som var innom for noen sekunder ble registrert som deltakende i møteprotokollen. Medlemmer av styret og representantskapet stilte selv som delegater med stemmerett på generalforsamlingen, som er øverste beslutningsnivå og skal være et korrektiv og tilsynsorgan for resten av OBOS. På fjorårets generalforsamling var, ifølge NRK, 224 av til sammen 370 valgte delegater for «ikke-boende medlemmer» ansatte i OBOS, herunder et titalls direktører og styremedlemmer. Da skal du være modig for å stemme mot ledelsen.
Administrasjonen har på ulike måter lykkes i å etablere full kontroll slik at generalforsamlingen er blitt et tomt sandpåstrøings-organ uten reell makt eller funksjon i styringsmodellen til OBOS. Da det på årets generalforsamling ble foreslått at administrasjonen ikke skal ha mulighet til å påvirke direkte generalforsamlingens sammensetning, var forslaget aldri i nærheten av å bli vedtatt. Selv om forslaget bare understreket det som er ordinære spilleregler i de fleste andre organisasjoner.
[ Nav-ansatte bes om å forskjellsbehandle ME-syke: – Symbolsk brennmerking ]
Forslag med kritiske merknader ble notorisk dårlig presentert i møtet, slik at det var vanskelig å følge med på hvilke forslag som ble avvist. Samtidig ble styret og ledelsens egne forslag grundig gjennomgått.
Det er på tide at regjeringen vurderer om det er behov for å styrke tilsynet med OBOS spesielt og boligkooperativer generelt. De siste to-tre årene har, om noe, vist at OBOS ikke kan gis den nødvendige tillit til selv å korrigere kursen. Det er sterke, udemokratiske strømninger i OBOS nå.
Gitt den enorme makten OBOS representerer, med 531.000 medlemmer, 2600 ansatte, mer enn 240.000 boliger under forvaltning og et resultat før skatt på 4,5 milliarder i 2021 alene, er det oppsiktsvekkende at generalforsamlingen i realiteten blir styrt av administrasjonen til OBOS.
OBOS-ledelsen forvalter 33 milliarder kroner i egenkapital (tall fra nyttår). Dette er i praksis herreløse midler, gitt at OBOS bare har medlemmer, ikke eiere.
OBOS er Norges største boligselskap. Da selskapet ble stiftet i 1929 var formålet med det som den gang het Oslo og omegn bolig og sparelag, å drive med kooperativ boligbygging. Gjennom å opprette andelslag som bygde rimeligere boliger, gjorde man det mulig for mindre formuende familier og personer å komme inn på boligmarkedet.
[ Så mye vann har Oslo-folk klart å spare ]
Men stadig flere medlemmer mener den boligkooperative modellen er forlatt i jakten på kommersiell fortjeneste. Og der fordelen med å være medlem av OBOS blir stadig mindre fordi dagens ledelse insisterer på at OBOS-boliger skal selges til markedspris.
Det vakte ikke direkte entusiasme blant medlemmene da det i 2019 ble kjent at OBOS hadde bygget en 380 kvadratmeter stor luksusleilighet på Majorstuen i Oslo. Leiligheten ble lagt ut for salg til 95 millioner kroner, men ble senere delt opp i to leiligheter og solgt for til sammen 97 millioner.
Kritikken tok av for alvor da det i mars i fjor ble kjent at OBOS hadde solgt en hel blokk med 182 leiligheter til en utleieinvestor på Ulven i Oslo. NRK avslørte kort tid senere at familien til boligdirektøren i OBOS hadde blitt utleieinvestor i det samme prosjektet.
Etter en alvorlig omdømmekrise gjennom 2021 har OBOS brukt minst 12 millioner kroner (eks mva) på krisehåndtering. Mer enn seks millioner er gått til en gransking i regi av revisjonsbyrået KPMG, 2,3 millioner på bistand fra PR-byrået Kruse Larsen, og 2,7 millioner til honorarer til medlemmer av et «demokratiutvalg» som har kommet med forslag til forbedringer av medlemsdemokratiet i OBOS. Utvalget bestod hovedsaklig av jurister, og har egentlig ikke kommet opp med forslag som bidrar til å styrke medlemsdemokratiet i vesentlig grad. Dette underskuddet handler nemlig ikke så mye om formelle rammer og regler, men mer om hva slags innhold og kultur OBOS-ledelsen fyller de styrende organer med i dag.
Og det er dårlig nytt for de 531.000 medlemmene i boligselskapet.
Det betyr at omdømmekrisen til OBOS fortsatt ikke er over. På langt nær.