Den 7. juni er det igjen duket for generalforsamling i boligsamvirket OBOS. I fjor ble generalforsamlingen preget av et historisk medlemsopprør etter at flere medier hadde avslørt en rekke utslag av klassisk imperiebygging og direktørvelde. Opprøret fortsetter i år.
OBOS-butikken har de seneste årene est ut, spredt seg langt utenfor Oslo og forvillet seg inn i Sverige. Det skapte storm da Ulven-boliger ble solgt «off market» til utleieformål fremfor til OBOS-medlemmer i boligkø, slik NRK avslørte i fjor.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/GAXHAEKR3NDOTGJSBOKXUTJBHQ.jpg)
[ Kommentar: Hunting High and Low med Obos ]
Bygging av usalgbare og snobbete luksusboliger i 100-millionersklassen falt heller ikke i god jord hos grasrota i OBOS. Noe av overskuddet brukes dessuten på veldedighet etter OBOS-administrasjonens tidvis sviktende skjønn.
Andre deler av overskuddet brukes nokså umusikalsk. Dagsavisen kunne i fjor avsløre at OBOS hadde arrangert en intern firmafest til 37 millioner kroner med a-ha som trekkplaster. Heller ikke denne festen ble medlemmene i boligkø invitert til. Mange reagerer dessuten på skyhøye topplederlønninger for å drive butikk for lite krevende eiere.
OBOS-ledelsen kvalte fjorårets medlemsopprør resolutt. Grundig gravejournalistikk fra NRK avslørte da at langt over 200 OBOS-ansatte deltok på generalforsamlingen på oppfordring fra OBOS-konsernsjefen, Daniel Kjørberg Siraj.
På generalforsamlingen i 2021 var både Siraj og de ansatte forkledde som «delegater» med stemmerett, tilsynelatende «valgt» til å representere interessene til over en halv million OBOS-medlemmer. At hele 105 delegater stemte for å kaste konsernsjef Siraj, ble dermed utilstrekkelig. Forslagene fra opprørerne ble nedstemt rund baut idet medlemsinteressene måtte vike for ansattinteressene.
[ Kvinnene spiller viktige roller i krigen mot Russland ]
Tilsvarende skjer i år. Hundrevis av medlemmer har mobilisert. Det har også 117 OBOS-ansatte, ifølge en intern fintelling OBOS-administrasjonen delte ved en glipp i forkant av årets «valgmøte» 26. april. På slike valgmøter velges i praksis alle som stiller til valg som delegater til generalforsamlingen. Ingen kan nemlig velges bort med mindre nærmere 900 medlemmer stiller til valg.
Så når nesten hele OBOS-styret, herunder alle ansattvalgte, stiller seg til rådighet som delegater for medlemmer i boligkø, blir de «valgt».
Under årets såkalte «valgmøte» forklarte OBOS-styreleder Roar Engeland at møteplikt for styremedlemmer er vanlig på generalforsamlinger. Det problematiske, at møteplikt for et kontrollorgan blir kombinert med stemmerett i kontrollorganets voteringer, ble ikke nevnt.
Så lenge kritiske motrøster verken slipper til orde eller selv kan ta ordet på digitale OBOS-møter, blir den sviktende rolleforståelsen stående uimotsagt.
Som selvutnevnte talerør for boligsøkende medlemmer står dermed OBOS-ansatte og OBOS-styret fritt til å stemme på generalforsamlingen. Vanligvis kalles slikt rolleblanding, dårlig kutyme og maktmisbruk. Selv bruker OBOS-ledelsen merkelapper som «medlemsdemokrati» og «styrets møteplikt». Mer misforståtte ideer om demokrati i organisasjonslivet finnes vel knapt.
[ – Mange stemples som en del av et utenforskap, som «navere» eller som ressurssvake (+) ]
Alt OBOS-administrasjonen trenger for å blokkere utidige medlemsforslag, som å avvikle hele OBOS, er én tredjedel av stemmene på generalforsamlingen.
Fjorårets medlemsopprør har altså ikke stilnet, men OBOS-administrasjonen seiler fortsatt under falskt flagg på OBOS-medlemmenes generalforsamling. Hvordan er dette mulig?
Boligsamvirkemodellen inviterer til det. OBOS-eierne, medlemmene, eier en milliardbutikk, men alt overskudd pløyes tilbake til butikkdriften. Siden samvirket ikke betaler eierne utbytte, ender det med imperiebygging. Med over 500.000 medlemmer, som hver bestemmer like lite, må det ende med et direktørvelde.
Alt som trengs for imperiebygging og direktørvelde, er at de fleste av eierne av OBOS forholder seg passive. Eiere som ikke forventer utbytte, er som regel passive.
OBOS forvalter dermed nærmest herreløs kapital. Når samvirket ikke lenger tjener de øvrige interessene til sine tålmodige eiere, blir det til slutt opprør blant de mest engasjerte.
For å ri av stormen denne gangen, har OBOS-ledelsen igjen satt OBOS-ansatte opp mot OBOS-medlemmer i en klassisk splitt-og-hersk-manøver. Slikt innbyr ikke til tillit. Under samvirkemodellen er heller ikke tillit nødvendig.
[ Skroter stortingsmelding om klima ]
Det holder lenge med noen hundretusener passive eiere og ansatte som er tilstrekkelig lojale overfor sine rause ledere. Det trengs ikke mer for å sable ned eller splitte et opprør drevet av flere hundre illsinte medlemmer i boligkø.
Maktmisbruk kommer til å søke et hjem i OBOS så lenge dagens samvirkemodell består. Et pulverisert eieransvar vil uunngåelig konsentrere uheldig mye makt i administrasjonen. Siden all makt korrumperer, bør OBOS-samvirket omdannes til en allmennyttig stiftelse underlagt offentlig tilsyn.
Den kommersielle virksomheten til OBOS kan drives videre av et børsnotert selskap som avgir overskudd til en majoritetseiende stiftelse med et veldedig formål. Et ordinært aksjonærdemokrati inviterer nemlig ikke administrasjonen til kupp, slik det såkalte «medlemsdemokratiet» i OBOS gjør.