Debatt

På tide med en romsligere mannsrolle

Å få menns erfaringer sterkere inn i likestillingsdebatten er viktig for menn og gutter, men også for hele likestillingsfeltet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Regjeringen skal utnevne et mannsutvalg, og i disse dager samler likestillingsminister Anette Trettebergstuen inn innspill til hva mannsutvalg skal utrede. I vår har det vært gjennomført innspillsmøter i Kristiansand, Bodø og Hamar.

I samfunnsdebatten har menn og likestilling i stor grad handlet om fedres rettigheter etter samlivsbrudd og om hvor mange uker vi skal ha med fedrekvote. Det har handlet om at gutter har dårligere karakterer enn jenter og høyere frafall i skolen. Disse sakene er viktige, men det finnes flere likestillingsutfordringer vi trenger å få bedre innsikt i.

Her vil mannsutvalget få en viktig jobb.

Åsta Lovise einstabland, leder Senter for likestilling, Goro Ree-Lindstad, direktør Likestillingssenteret og Mari Wattum, Leder Likestillingssenteret KUN.

Som kompetansesentre som jobber praktisk med likestilling, ser vi at det trengs en bredere forståelse av hva som er menn og gutters likestillingsutfordringer. Det er også viktig å begynne tidlig med bevisstgjøring om hvordan trange maskulinitetsnormer kan begrense gutters liv.

Hva skal til for at flere grupper av menn og gutter skal leve gode liv og oppleve å være en ressurs i samfunnet?

For å komme dit må et større mangfold og menn og gutter synliggjøres. For hvem er menn?

Den første assosiasjonen til ordet «mann», er gjerne at han er middelaldrende, har lys hud, er gift med en kvinne, har barn og er i jobb. Dette er noe satt på spissen, men det er heller ikke tatt helt ut av lufta. Den første vi tenker på er ikke Adil på 85 år som har bodd halve livet i Pakistan og halve livet i Norge.

Det er heller ikke Petter på 45 som ble definert som jente ved fødselen og har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling. Eller Arild på 15 som er blind, eller Lars på 4 som blir utsatt for vold fra moren sin. Ved å synliggjøre mangfoldet av menn og gutter vil vi også få en mer nyansert forståelse av hvilke likestillingsutfordringer menn opplever.

Vi vet at kjønnsstereotypiene er tydelig til stede i barns liv fra de er helt små.

Gutter som bryter med normer for maskulinitet, er ofte mer utsatt og sårbare for andres reaksjoner enn jenter som bryter med normer for femininitet. En grunn til dette kan være at menn i de fleste kulturer og til de fleste tider har stått øverst i rang. En gutt som «beveger seg nedover i rang» ved å bryte med maskulinitetsnormene – og blir lest som en feminin gutt, møter ofte reaksjoner som er mindre positive. Ei jente som bryter med feminine idealer og framstår som ei «guttejente», får derimot anerkjennelse fordi hun oppfattes som tøff og modig.

UngIDag-utvalget utredet likestillingsutfordringer i oppveksten, og kom i 2019 med NOU-en «Jenterom, gutterom og mulighetsrom». Utredningen viste at kjønnsstereotypiene fortsatt står sterkt i barns oppvekst, men at handlingsrommet samtidig har blitt større.

Gutter i dag har vokst opp med fedre som har tatt pappaperm og vært mer tilstedeværende enn det bestefedrene og oldefedrene deres var for sine barn. De har forbilder som viser at de ikke bare må være tøffe og forsørge familien, men at de kan være nære omsorgspersoner for dem de er glad i. Dette igjen bygger flere nære relasjoner gjennom livet, noe som gir grunnlag for bedre livskvalitet og psykisk helse.

På den andre siden preges oppveksten av nye utfordringer, blant annet de sterke kjønnsstereotypiene som møter barn og unge på ulike digitale plattformer. Deler av innholdet i spill, sosiale medier og seksuelle mediepraksiser gir et forventningspress og svært trange maskulinitetsnormer. Samtidig er det fortsatt slik at vi voksne viderefører de kjønnsnormene vi selv vokste opp med til dagens barn og unge.

Dette gjør vi både i rollen som foresatt, lærer, helsepersonell og venn/familiemedlem, selv om det ofte ikke gjøres bevisst.

Trange maskulinitetsnormer fører til at menn og gutter i mindre grad enn kvinner forteller om vold og overgrep de blir utsatt for. Vi ser heldigvis framskritt når det gjelder å synliggjøre menn og gutter som offer for vold og overgrep. Samtidig er det en lang vei å gå for å fjerne skam og tabu, og for å få en sterkere bevissthet om at vold og overgrep utføres av alle kjønn og skjer i alle typer relasjoner.

Det kan være interessant å diskutere om det at menn gjennom historien har vært normen og stått øverst på rangstigen, egentlig har vært en fordel. For mange menn har denne posisjonen helt klart gitt dem privilegier. Men for alle de som ikke har passet inn i maskulinitetsidealene, har det å være mann eller gutt ikke nødvendigvis gitt dem privilegier i form av bedre livskvalitet.

Nedsettelsen av mannsutvalget gir en gyllen mulighet til å komme bort fra forståelsen av likestilling som en kjønnskamp, og få mer oppmerksomhet på at trange kjønnsnormer begrenser livet for mennesker av alle kjønn. Det å begynne tidlig med å være kritisk til trange maskulinitetsnormer, er en tidlig innsats for et mer likestilt samfunn.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt