Debatten som tok fyr: – Man kan ikke tvinge noen til å føle seg norsk

– Jeg har grått når jeg har jobbet med denne boka. Det er så sterkt å lese om hva folk har opplevd, sier Mala Naveen, redaktør for «Norsk nok: Tekster om identitet og tilhørighet». Antologien samler bidrag i den opphetede debatten etter kommentarartikkelen «Norsk nok for de svina?» av debattredaktør i Avisa Oslo Fawad Ashraf, 11. januar i år. Her skrev Ashraf at han ikke lenger ville si om seg selv: «Jeg er norsk», og ikke lenger ville kjempe for å bli oppfattet som norsk.

Ashraf møtte sterk kritikk, og tidligere kulturminister Abid Raja (V) var blant dem som engasjerte seg i debatten. Diskusjonen spredte seg til flere medier og ble tema for en egen sending på NRKs «Debatten» i februar. I mars ble Fawad Ashraf tildelt prisen Årets meningsbærer av Oslo Redaktørforening.

Boka kommer mens debatten ennå er fersk.

– Forlaget Res Publica ville samle debatten mellom to permer, det syntes jeg var en god idé. Debatten har fått fram mange nye stemmer, og beveget vår oppfatning av begrepet norskhet. Jeg håper boka vil bevege oppfatningen enda et steg, sier Mala Naveen. Hun er tidligere journalist og kommentator i Aftenposten, og har skrevet oppvekstromanen «Desiland» (2010) og sakprosaboka «Den globale baby. Det norske surrogatieventyret i India» (2013). Hun er nå kommunikasjonssjef i SINTEF Digital.

– Fawad er en venn av meg, jeg fulgte debatten og bidro selv med en kronikk i VG. I debatten ble Fawad stilt til ansvar for at mange unge ikke finner seg til rette i det norske samfunnet. Men det blir ikke svenske tilstander av at en velintegrert person går ut og sier: Jeg orker ikke lenger prøve å knekke norskhetskoden. Man kan ikke tvinge noen til å føle seg norsk, sier Mala Naveen.

«Dra tilbake dit du kom fra»

«Dette er så mye mer enn en bok. Det er en spontan demonstrasjon – der vi har samlet oss under fanen “Norsk nok”» skriver Naveen i forordet. Boka inneholder både nyskrevne og tidligere publiserte tekster i debatten, fra nordmenn med minoritetsbakgrunn. «Debatten»-programleder Fredrik Solvang har skrevet om sine erfaringer med å være adoptert i Norge (se egen sak). Ella Marie Hætta Isaksen tar opp utfordringene med å forene samisk identitet og norsk identitet. Blant de andre som har skrevet nye bidrag er Kadafi Zaman, Nancy Hercz og Iselin Shumba. Boka inkluderer også et intervju med Karpe av forfatter Zeshan Shakar, gjort for magasinet Elle Kontrast.

– Vi som bidrar har svært forskjellige ståsteder og er uenige om mye. Men alle som ble invitert til å delta, var glade for å bidra og glade for å bli spurt. Det var litt uventet, sier Mala Naveen.

– Mange hadde ikke skrevet så personlig om identitet før. Både for profesjonelle og nye skribenter er det vanskelig å skrive om identitet. Noen opplever det krevende å granske seg selv. Noen er redd for å bli oppfattet som utakknemlig eller arrogant.

– I kommentarfeltene møter man stadig den der: «Er det så fælt her, så kan du dra tilbake dit du kom fra». Men hvor skulle jeg dratt tilbake? Veitvet? spør Mala Naveen.

Usynlig rasisme

Flere skriver om vanskelige personlige opplevelser med å være minoritet i Norge, og boka får fram nye aspekter ved debatten rundt norsk identitet, mener Naveen.

– Generasjonen med arbeidsinnvandrere som kom til Norge på 1960- og 70-tallet har nå voksne barn som ofte er født her. Begge mine foreldre er fra India. Vi har hatt en intuitiv forståelse av våre felles mine kamper – mot usynlig rasisme, mot forskjellsbehandling. Adoptivbarn har ikke hatt noen å gå til. Og med globaliseringen er det nå mange i Norge med foreldre fra forskjellige land, som vokser opp med tilhørighet til to kulturer. Det gjør at identitetsspørsmålet blir annerledes, sier Naveen.

– Denne boken kunne ikke vært utgitt i USA. Vi har en annen historie og en annen identitetsdiskusjon. Mange unge nordmenn med afrikansk bakgrunn søker seg til den amerikanske debatten fordi de ikke ser debatter de føler seg hjemme i her i Norge. Jeg håper denne boken kan bidra til å endre det.

[ «Så lenge jeg har pratet, har jeg gjort opprør» - PORTRETTET: Ella Marie Hætta Isaksen (+) ]

I forordet skriver Naveen om hvordan hun erkjenner at hun har innrettet liv og karriere for å slippe å møte rasisme og unngå utmattende debatter om identitet.

– Å møte på rasisme er utrolig slitsomt, sier Mala Naveen.

– Det tapper deg for energi. Så jeg har søkt meg mot miljøer og mennesker der jeg skal slippe å møte masse spørsmål rundt min identitet, der jeg bare får lov å være den jeg er. Nå jobber jeg med forskere fra mange land, de er helt fargeblinde, de tenker bare fag.

– Men du har fremdeles nordmenn som lengter tilbake til et dugnadssamfunn der alle er hvite og drikker Solo. Jeg tror de er usikre på sin plass i det moderne Norge, sier Mala Naveen.

Han startet debatten: – Tida var overmoden

– At det nå er blitt en bok av denne debatten, viser meg at det var viktig å skrive denne teksten, sier Fawad Ashraf, debattredaktør i Avisa Oslo. Kommentaren hans «Norsk nok for de svina?» er inkludert i antologien «Norsk nok», sammen med en rekke bidrag fra andre debattanter.

– Jeg var i tvil om jeg skulle gå ut på denne måten, men jeg ville protestere mot den vedtatte sannheten om at alle i Norge føler seg norske. Nei, alle gjør ikke det. Og hva gjør vi med det? Tiden var overmoden for å ta debatten om hva det betyr å være norsk. Mange hadde mye de trengte å få sagt. Den enorme responsen har vist at det var mange undertrykte følelser her. Og det sender en tydelig beskjed om at fremmedgjøring, sleivbemerkninger, det å bli plassert på utsiden av samfunnet gjør noe noe med lysten til å kjempe for å høre til, sier Fawad Ashraf.

– Jeg startet noe her, men det er lenge siden jeg var hovedpersonen i denne debatten. Og det er bra. Boka blir et dokument for fremtiden over hvordan vi diskuterte identitet og norskhet på minoritetens premisser i 2022, sier Ashraf.