Boris Jeltzin var 69 år gammel da han tapte den første tsjetsjenske krigen, samtidig som han trakk seg som president. President Putins nærmeste krets, Lavrov, Sjojgu, Bortnikov, Patrusjev, Ivanov og Narysjkin, utgjør kjernen i Russlands maktapparat, og de slutter opp om krigen i Ukraina.
Disse støttespillerne er menn som nærmer seg eller er over 70 år, og i likhet med presidenten selv startet de sin karriere i sovjettiden.
Gerontokrati (gammelmannsstyre) handler ikke om tilårskomne statsledere som sådan, men om at høy alder stort sett preger hele det øverste maktsjiktet over tid. Forgubbing kjennetegnet også ledelsen i sovjetperioden: I 1980 var gjennomsnittsalderen til medlemmene i Sovjets øverste maktorgan, Politbyrået, 70 år. Statslederne Stalin, Bresjnev, Tsjernenko og Andropov regjerte fram til sin død. Putins regjeringstid ligger an til å følge samme mønster.
Bresjnev-perioden varte i 18 år, Stalin regjerte i 29 år og Putin har sittet i 22 år.
[ En rapport som langt på vei frikjenner Hadia Tajik, blir møtt med rungende taushet. Hvorfor? ]
Krustsjov var den eneste statslederen som ble erstattet av en annen i sovjetperioden. En av Krustsjovs reformer, som gikk ut på å skifte ut en fjerdedel av representantene hvert fjerde år, ble kjapt reversert av etterfølgeren, Bresjnev. Bresjnevs prosjekt var å sikre stabilitet, og hans fastfrosne system ble vedlikeholdt fram til Gorbatsjovs perestrojka. Putins rolle som KGB-offiser i Øst-Tyskland hadde sin bakgrunn i Bresjnev-doktrinen, en doktrine som gikk ut på å sikre russisk dominans utenfor Russland.
Det var for øvrig en gammel og syk Bresjnev som stilte seg bak invasjonen av Afghanistan i 1979. Den feilslåtte okkupasjonen er knyttet til Sovjetunionens fall. Paul Kennedys imperiale overanstrengelses-teori kobler Sovjetunionens fall til denne invasjonen.
Manglende selvinnsikt får de gamle mennene til å gape over for mye.
[ Debatten som tok fyr: – Man kan ikke tvinge noen til å føle seg norsk ]
Det gerontokratiske mønsteret ser også ut til å gjelde de største ikke-putinistiske partiene i Russland. Partilederne Zuganov og Zhirinovsky er også gamle, og de har hatt disse posisjonene i om lag 30 år. I all hovedsak støtter de Putins politikk. (De virkelig opposisjonelle i Russland tilhører en yngre generasjon, slik som Navalny, Gudkov og Sindeyeva).
De tilstivnede gerontokratiene i Russland forteller at de som klarer å posisjonere seg i maktens sentrum, beholder posisjonen over tid. Gerontokratiet utgår fra et nettverk av middelaldrende menn som sitter i maktapparatet fram til de blir gamle i rollen. Maktbasisen bygger på de fire k-faktorene: konsolidering, kontroll, konformitet og kameraderi. Stabiliteten nedover i maktapparatet sikres gjennom karrierefordeler, opportunisme og privilegier.
Regimet beholder kontrollen over den russiske befolkingen gjennom systematisk og nådeløs ensretting, hvor en tilbakeskuende patriotisme appellerer til nasjonal stolthet og militær styrke Det er altså ikke en god velferdspolitikk og et velfungerende demokrati som sikrer støtten.
Aldring i seg selv skaper ikke tilstivnede gerontokratier, for høy alder generelt kan bety mer vidsyn, toleranse og imøtekommenhet, med Nelson Mandela som et godt eksempel. Men rigiditet, egenrådighet og selvhøytidelighet kjennetegner like gjerne aldrende maktpersoner.
I et autoritært system vil egenrådige maktmennesker kunne sementere systemet, slik at de kan bruke sin myndighet til å befeste både sin egen posisjon og sine støttespilleres posisjoner. Da maktmenneskene startet sin karriere, lærte de seg systemets spilleregler, og den kunnskapen brukte de på en taktisk måte på vei mot toppen og for å holde sin posisjon der, samt sikre arvefølgen når den tid kommer.
[ Peder Kjøs: – Å henfalle til grubling kan være veldig skadelig ]
De største nasjonene i verden styres av menn som nærmer seg sytti eller er over sytti år, slik som Kina, India, USA, Pakistan, Brasil, Nigeria, Bangladesh, Russland og Mexico. De fleste aldrende ledere forventes å fortsette i sin posisjon de nærmeste årene, og lederskapet i verden blir da enda eldre. Tendensen til gerontrokratisk tilstivning gjelder altså ikke bare Russland.
Gjennomsnittsalderen til statsoverhodene i verden som helhet er 63 år.
De unge, kvinnelige statslederne i de små og liberale demokratiene er med på å trekke ned gjennomsnittet. Disse demokratiene omfatter Danmark, Finland, Estland, Island, Litauen, Moldova, Sverige, New Zealand og Skottland. Barack Obama uttalte i 2019 at de fleste ting ville vært bedre om flere kvinner styrte verden, og at de fleste problemene skyldes at gamle menn ikke slipper andre fram. De små liberale demokratiene topper levekårsstatistikkene utarbeidet av FN og ande internasjonale institusjoner, og utenrikspolitikken er basert på fredelig sameksistens.
