Oslo kommune har som mål at bygge- og anleggsvirksomheten skal være utslippsfri. For å klare det trenger vi mer enn utslippsfrie gravemaskiner. Vi må også gjenbruke masser som stein, pukk og grus. Men hvem vil bruke verdifulle tomter til et anlegg for å resirkulere masser?
Og hvem i Oslo kan tenke seg et sånt gjenvinningsanlegg i nabolaget?
I Oslo bygges det mye. Bare i Hovinbyen kan innbyggertallet de neste ti årene vokse med over 50.000 personer. Kun ti byområder i hele Norge har flere innbyggere. Vi ser byggene reise seg og veiene snirkle seg rundt oss. Kanskje flytter vi inn i ny bolig eller på nytt kontor, uten at vi reflekterer så mye rundt arbeidene som ligger bak.
Men for å bygge, må det graves og sprenges. Og hvor gjør vi av alle massene som vi graver opp? De lastes opp i tunge lastebiler og kjøres ofte til deponier langt utenfor byen vår. I gjennomsnitt kjører lastebiler mer enn 20 kilometer ut av byen for å hente og levere masser til og fra byggeplasser.
[ Debatten som tok fyr: – Man kan ikke tvinge noen til å føle seg norsk (+) ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/MZTCB4KNDFGSTJDLK5PEF6NCNY.jpg)
Byggeprosjektene trenger ofte masser også – stein, pukk, grus og sand. I stedet for å gjenbruke de massene vi allerede har gravd ut, er det dessverre ofte enklere og billigere å kjøpe inn helt nye masser, sprengt ut fra berget og fraktet til byggeplassen i nye lastebillass. Dette fører til både klimautslipp og nye naturinngrep.
Vi må gjenvinne mer, og kjøre kortere.
Utredninger gjort både i Oslo og Bærum viser at vi trenger minst ett større anlegg nærmere der vi bygger i byen for å kunne håndtere den mengden masser som de planlagte byggeprosjektene vil føre med seg. I tillegg er det mulig å lage mindre anlegg som kan flyttes på, nært der byggingen skjer. Anlegg som gjenvinner gravemasser kan også være økonomisk lønnsomme. Det som mangler er plassen.
[ – Hvis dette ender med at Fornebubanen stoppes, vil det være en katastrofe ]
Sammen med forskningsmiljøene og de kommunale etatene i Oslo har bygg- og anleggsbransjen de siste årene diskutert og utviklet nye mulige løsninger for mer bærekraftig håndtering av masser. I samarbeidsarenaen Pådriv jobber vi sammen på pilotprosjekter for urbane gjenvinningsanlegg, og dataplattformer for deling og bedre utnyttelse av massene.
Oslo kommune tilrettelegger for innovasjonen ved å gi tilskudd til pilotprosjekter og utviklingsarbeid, og ved å la ansatte delta med sin erfaring og kompetanse. I tillegg vedtok bystyret i 2019 en innovasjonsdistriktsatsing, hvor innovasjonsdistrikt Hovinbyen Sirkulære Oslo skal teste og demonstrere nye sirkulære løsninger innenfor bygg og anlegg. Dette går godt sammen med behovet for lokale og sirkulære løsninger på masseproblemet.
Etter tre år med erfaringsdeling, kartlegging og undersøkelser av privateide og kommunale tomter vet vi svaret på hvem som vil bruke tomter til gjenvinningsanlegg – det er nesten ingen. For å sikre at vi kan gjenvinne lokalt må dette derfor inn i de langsiktige arealplaner. Samtidig ser vi også at det er behov for arealer allerede nå.
Når anleggene er på plass, blir det også viktig at det skapes et marked for gjenvunnet masse.
[ Kaveh Rashidi: – Meningene mine blir tillagt så mye vekt fordi jeg er lege (+) ]
Her kan kommunen og andre byggherrer gå foran, både som bestiller, innkjøper og tiltakshaver. Men det viktigste er noe så grunnleggende som plass: arealer til å mellomlagre og gjenvinne massene. På den måten vil vi kunne bygge en sirkulær økonomi i Oslo og samtidig gjøre viktige kutt i klimagassutslipp. Det må til dersom Oslo innen 2030 skal nå målet om å være en by uten utslipp av klimagasser, med en utslippsfri bygg- og anleggsvirksomhet.