India stemte blankt under behandlingen av Russlands angrep på Ukraina i FNs sikkerhetsråd. Stemmeforklaringen inneholdt indirekte kritikk av Russland. Invasjonen, der hundrevis av indiske studenter på flukt har vært i fare, har satt det tradisjonelt gode forholdet mellom India og Russland på prøve.
De to stormaktene har begge atomvåpen, de har ledere som dyrker «sterk mann»-imaget, de deler stormaktambisjoner som er større enn den reelle innflytelsen de har i verden, og lederne holder seg med autoritær og splittende retorikk. En viktig forskjell er det enorme organisatoriske grunnlaget Indias nåværende lederskap ser ut til å ha.
Putin har ingen lignende basis.
Hva står på spill i India, snart verdens mest folkerike land, landet med flest fattige, kalt «verdens største demokrati»? V-Dems siste rapport karakteriserer India som et «elektoralt autokrati» sammen med land som Brasil, Tyrkia og USA. Det hindunasjonalistiske partiet BJP har vunnet de to siste nasjonale valgene, og seiret nylig i flere delstatsvalg, det viktigste i Uttar Pradesh med 230 millioner innbyggere.
[ – Det er selvsagt ikke akseptabelt at norske barn ikke skal kunne hevde sin rett ]
I dagens India hylles Gandhis drapsmann fra 1948 av ekstremister og politikere som står nær BJP. De reiser statuer og vil gi en storby navn etter morderen, Nathuram Godse. For dem er han en helt fordi han sto mot Gandhis forsonlige politikk overfor muslimene og Pakistan.
Ryggraden i BJPs politikk er hindutva – hindunasjonalisme. Det er ikke en religion, men en ideologi for å gjøre India om til en stat der hindu-kultur og -tradisjon blir enerådende. Partiet har sammen med beslektede organisasjoner et solid grep om informasjonsflyten i India. Masseorganisasjonen Rashtriya Swayamsevak Sangh (RSS) disponerer ca 60.000 Whatsapp-grupper som sprer falske nyheter: Positive om egne ledere, negative om politiske motstandere og ikke-hinduer – kristne og muslimer. Disse skal ikke tilhøre nasjonen, men få lov til å oppholde seg i landet.
Overgrep mot minoriteter er vanlige. Muslimer er blitt drept, mobbet og oppfordret til å «dra tilbake til Pakistan». I 2021 fant det sted 300 voldelige angrep på kristensamfunn i India, ofte rettet mot kirker. En av de mest kjente kampanjene retter seg mot «Love Jihad», der muslimske menn som forelsker seg/gifter seg med hindu-kvinner, risikerer å bli lynsjet eller mishandlet av hindutva-ekstremister.
[ Møtte ektemannen som 18-åring: Fortalte hun var lesbisk (+) ]
Flere delstater har vedtatt lover som gjør livet vanskeligere for religiøse minoriteter, men også for daliter («uberørbare»), blant annet ved å forby kuslakt. Både kristne, muslimer og en del daliter spiser storfekjøtt. Det er tabu for svært mange hinduer, som holder kua hellig. Militante grupper har drept daliter som har i oppgave å flå dødt kveg. De er blitt beskyldt for å slakte. I BJP-styrte delstater har myndighetene overlatt jobben som ku-forsvarere til ekstremistgrupper.
Hindutva-politikken har ført til økt polarisering og vold, i flere tilfeller massakrer. Statsminister Narendra Modi er tidvis blitt tvunget til å ta avstand fra ekstremistvolden, men er samtidig avhengig av støtte fra disse aktivistene. Å vende seg bort fra hinduismen er risikabelt. De som likevel gjør det, blant annet for å unngå det rigide kastesystemet, kan bli møtt med militante reaksjoner og bli utsatt for tvungne renselsesprosesser, for så å bli tilbake-omvendt, en såkalt «hjemkomst».
Parallelt med hindutva-politikken går en kraftig liberalisering av den indiske økonomien. Et flertall av inderne bor ennå på landsbygda. Statsminister Modi har senket tollgrensene og dermed skapt vansker for indiske bønder. I fjor la BJP-regjeringen fram tre jordbruksreformer. De ville undergrave bøndenes inntektsgrunnlag og førte til massive protester. Aksjonene ble så kraftfulle og langvarige at Modi seint i fjor så seg nødt til å trekke forslagene. Det var hans første store nederlag etter åtte år med regjeringsmakt.
[ Øyunn Krogh: At kjæresten min er mørk er ikke grunnen til at jeg sa ifra ]
Menneskerettsaktivister og journalister har fått trangere kår. Regjeringen endret i 2019 delstaten Jammu & Kashmirs lovfestede særstatus fra 1948. Indiske regjeringer har lenge behandlet Kashmir som et stebarn, nå er 600.000 soldater på plass for å holde befolkningen nede og hindre opprør. Flere FN-resolusjoner har støttet krav om folkeavstemning i Kashmir, om tilknytning til India eller Pakistan.
Amnesty International måtte stanse sin virksomhet i India i 2020, da alle bankkonti ble stengt. Gjennom en ny lov, Foreign Contribution (Regulation) Act, trues andre organisasjoner på samme måte. Amnesty dokumenterte overgrep over hele landet, men spesielt i Kashmir. Journalister er blitt drept mens skyldige går fri, og de siste årene er angrepene på kritiske, venstreorienterte medier trappet opp. I 2021 var India rangert som nummer 142 av 180 land i RSFs pressefrihetsindeks.
India er ikke et diktatur. Demokratiske valg skjer, om enn med uregelmessigheter, og floraen av politiske partier er stor. Modis BJP og talløse hindutva-aktivister mobiliserer på tvers av kasteskiller og appellerer sterkt til lavere middelklasse med ambisjoner om statusendring. Så langt evner ikke Kongresspartiet og andre i opposisjon å vise et slagkraftig alternativ. I 2024 er det nasjonalt valg i India. Foreløpig ser BJP og Modi ut til å ha gode sjanser til å vinne.
