Illiberale tendenser i Polen og Ungarn har skapt hodebry i EU. Unionen har stått maktesløse på grunn av mangler på redskaper til å påvirke utviklingen i disse to landene. Nå prøver de nye omveier for å presse Polen og Ungarn til å respektere EUs rettssikkerhetsstandarder. Problemet er at EU på denne måten kan risikere å undergrave egne rettssikkerhetsstandarder overfor sine medlemsland.
Jevnt og trutt har regjeringspartiet PiS i Polen innsnevret handlingsrommet til opposisjonen, blant annet ved en mediereform som nasjonaliserer kringkasting og forbyr utenlandsk medieeierskap. Gjennom justisreformer har den polske regjeringen sikret seg et grep om høyesterett og eliminert hindringer for gjennomslag av egen politikk.
I Ungarn er det gjennomført lignende reformer som har ført til en kraftig redusert uavhengighet for domstolene. EU har lenge sett på utviklingen med stor bekymring, og frykter at demokratisk tilbakegang i Polen og Ungarn skal gli over i naboland og bre seg utover kontinentet.
Rettssikkerhet og respekt for demokratiske spilleregler regnes som fundamentale verdier og er nedskrevet i Maastricht-traktaten, som er selve traktatgrunnlaget til unionen. Artikkel 7 av samme traktat nevner også redskapene EU har til rådighet for å bekjempe brudd på deres fundamentale verdier. Blant dem er suspensjon av stemmerett i Det Europeiske Råd.
[ Polen og Ungarn tapte i EU-domstolen ]
For å vedta artikkel 7 mot et medlemsland kreves det enstemmighet fra de resterende medlemslandene. Så langt har Polen og Ungarn formet en illiberal allianse, der hvert forsøk på å vedta rettssikkerhets-mekanismen mot et av landene, blir blokkert av det andre.
Den illiberale alliansen har så langt hatt suksess i å stikke kjepper i hjulene på EUs demokratibeskyttelse. Dette har tvunget byråkratene i Brussel ut på jakt etter alternativer. Problemet er at EU-traktatene ikke inneholder en hjemmel for en ren mekanisme for å beskytte rettssikkerhet. Skal man få på plass en slik må det utarbeides nye traktater, noe som vil kreve underskrifter fra alle medlemsland. Det vil neppe Polen og Ungarn gå med på. Dermed har byråkratene i Europakommisjonen valgt å tenke utenfor boksen og komme opp med andre redskaper.
Kondisjonalitetsordningen (Budget Conditionality Regulation BCR) tar til sikte å beskytte unionens finansielle interesser ved å stille krav om rettssikkerhet for å kunne motta overføringer fra EU. I praksis er det en kreativ vei rundt det som er en manglende hjemmel for en rettssikkerhetsmekanisme.
[ EU: Står klar til å svare hvis Russland anerkjenner separatister i Ukraina som uavhengige ]
Ved å knytte rettssikkerhet til EUs budsjett kan de tilbakeholde overføringer til medlemsland så lenge de kan bevise at pengebruken sannsynligvis vil bli negativt påvirket av manglende rettssikkerhet. Kommisjonen sier det ikke eksplisitt, men alle er innforstått med at redskapet i praksis har som hovedformål å straffe brudd på EUs fundamentale verdier.
Polen og Ungarn har stått sammen mot ordningen og ment den nettopp står utenfor EU sitt mandat. EU hevder på sin side at ordningen er lovlig fordi det er et rent økonomisk tiltak for beskyttelse av deres finansielle midler, noe som har dekning i Maastricht-traktaten.
Utviklingen i Polen og Ungarn har gitt grunn til bekymring over flere år. Brussel har kontinuerlig blitt kritisert for å være bakpå
Spørsmålet koker ned til om rettssikkerhet kan regnes som relevant for et medlemslands evne til ansvarlig å fordele og benytte seg av europeiske penger. Saken er blitt tatt til EU-domstolen i Luxemburg, som har tatt seg god tid på å behandle den.
Domstolens beslutning ble offentligjort i forrige uke. Ikke helt overraskende har domstolen bestemt at ordningen er lovlig. Rettssikkerhet er relevant for hvordan EUs midler blir brukt. Det betyr at vi kan forvente at bruken av det nye redskapet vil igangsettes i de kommende månedene.
Allikevel kommer beslutningen til EU-domstolen med en slags bismak. For å kunne forsvare sine egne verdier må EU bøye sine egne spilleregler, deriblant rettssikkerheten til medlemsland. Det er forståelig at EU på dette stadiet må gjøre alt i sin makt for å stoppe den illiberale og autoritære utviklingen i Polen og Ungarn. Samtidig har polske og ungarske myndigheter gjennom det siste tiåret avslørt betydelige svakheter i EUs handlekraft.
De har i tillegg demonstrert hvor ubetydelige advarslene fra Brussel har vist seg å være. Tidvis har de til og med latterliggjort EUs tro på at disse landene kan tvinges til å gjøre noe mot sin vilje.
Utviklingen i Polen og Ungarn har gitt grunn til bekymring over flere år. Brussel har kontinuerlig blitt kritisert for å være bakpå. Til stadighet har EU prøvd å stanse den negative trenden ved hjelp av dialog, til ingen nytte. Derfor er det gledelig at de nå har igangsatt en mer pragmatisk tilnærming. Men for oss som tror på Europa og som ønsker et funksjonelt EU er det demotiverende at det skjer gjennom å bøye egne regler.