De to landene forsøkte å få domstolen til å stanse denne typen reaksjoner. Men kjennelsen onsdag gikk i stedet i EU-kommisjonens favør.
EU må ha muligheten til å forsvare sine verdier, mener domstolen. Dermed er det mulig å holde tilbake midler til land som bryter prinsipper som er viktige for å opprettholde demokrati og rettsstat.
Regjeringen i Polen kaller kjennelsen et angrep på landets suverenitet. Den ungarske regjeringen mener rettsavgjørelsen viser at EU misbruker sin makt.
Dommernes uavhengighet
Begge landenes regjeringer er i en årrekke blitt beskyldt for å undergrave demokratiet og rettsstaten. I november fikk de brev fra EU-kommisjonen, der en rekke forhold ble kritisert.
Kommisjonen mener rettslige reformer i Polen har undergravd dommernes uavhengighet. I tillegg må Polen godta at EUs lover er overordnet landets egne lover.
I Ungarn blir offentlige anskaffelser, interessekonflikter og korrupsjon kritisert av EU.
Tidligere har EU-kommisjonen slått fast at en ny ungarsk lov som gjør det ulovlig å bistå asylsøkere, er uforenelig med EUs lovverk.
Store overføringer
Både Ungarn og Polen mottar store økonomiske overføringer fra EU. Og i 2020 vedtok EU en ordning som gjør det mulig å holde tilbake penger til land som bryter viktige prinsipper for demokrati og rettsstat.
Ungarn og Polen mener ordningen i praksis utgjør en form for utpressing og at den må fjernes. Men EU-domstolen er altså ikke enig.
Domstolen påpeker at demokrati og rettsstatsprinsipper er avgjørende kriterier for land som ønsker å bli medlem av EU. Det kan ikke være slik at landene kan gi blaffen i disse prinsippene når de først er blitt medlem, slås det fast i kjennelsen.
I tillegg mener EU-domstolen at styringen av EUs budsjett kan bli alvorlig svekket hvis prinsippene brytes.
Norske midler
EU-kommisjonen gir i en uttalelse uttrykk for tilfredshet med onsdagens kjennelse. Ungarn og Polen ventes å gjøre nye rettslige framstøt for å prøve å unngå kutt i EU-midlene.
Kommisjonen har støtte fra flere nordeuropeisk land. Striden berører også Norge, som bidrar med flere titall milliarder kroner i EØS-midler som skal bidra til å redusere økonomiske ulikheter i Europa.
Etter det NTB kjenner til, har regjeringen som mål å få avtalefestet regler som gjør det mulig å fryse utbetaling av EØS-midler dersom viktige demokratiske prinsipper krenkes.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen