Norske elever får mindre undervisning i naturfag, og gjør det dårligere på ungdomstrinnet enn elevene i våre nordiske naboland. På 9. trinn ligger norske elever ett år bak Sverige, og to år bak Finland. Hvorfor har vi et fall i naturfagkompetansen hos ungdomsskoleelever?
En del av årsaken er nok antallet timer til naturfag. En stor undersøkelse som måler ferdigheter i matematikk og naturfag viser at Norge ligger langt nede på listen i antall undervisningstimer på ungdomstrinnet. Det internasjonale snittet for naturfagstimer er 138. I Finland gis det 142 timer og i Sverige 131. Norske elever får 88 timer.
Det lave timeantallet vil kunne slå uheldig ut for oss på sikt.
Naturfaget er viktig. Vi har i dag debatter om klima og vaksiner hvor vitenskapelig fakta avvises, og hvor den naturvitenskapelige kritiske tankegangen som ligger bak ikke er forstått. Det å bli gitt mulighet til å trene på kritisk tenkning, gjennom å forstå hvordan teorier kan testes og bekreftes eller avkreftes, er viktig for å forstå vitenskapelige metoder.
Det er stor forskjell på det å bli forklart noe og den læringen som oppstår når en selv erfarer noe. Naturfaget gir en unik mulighet for praktisk læring, gjennom bruk av eksperimenter og observasjoner. Naturklasserommet kan utløse undring og nysgjerrighet på en annen måte enn mer teoretiske fag.
[ Paal William (26): – Jeg var ensom og redd gjennom hele skoleløpet ]
Mer naturfag vil også kunne gi eleven større variasjon i skolehverdagen. Utflukter i lokalmiljøet kan kombinere både frisk luft og introduksjon til artsmangfold og evolusjonsteori. Selv ser jeg tilbake med stor glede på skoleturene i naturen som vekket min undring over naturens mangfold.
Skal du lære deg forskjellen på osp og lønn er det best å stå under trærne. Skal du lære forskjellen på piggsopp og kantarell må du ut i gran- og bjørkeskog.
Det er rett og slett lettere å forstå hva som menes med biotop når du står midt inne i en.
[ Folk klikker av at Carina er fettaktivist: – Jeg er ikke interessert i å bli tynnere ]
Samfunnet står overfor store utfordringer knyttet til global oppvarming og tap av naturmangfold. Kompetanse om energisystemer og økosystemer, og samspillet dem imellom, vil være helt nødvendig fremover. Da må grunnlaget for interesse og forskertrang legges allerede på grunnskolenivå.
Naturfaget gir muligheten for elever å sammen finne ut hvilke argumenter og konklusjoner som virker mest sannsynlig, uten at målet er å vinne debatten eller krysse av for riktig svar. Bare det å planlegge og gjennomføre eksperimenter er i seg selv en øvelse som lar eleven løfte blikket fra bokpermen og utforske verden sammen med skolevenner.
Vi vet allerede en del om hva som skal til for å gi naturfaget bedre vekstvilkår i norsk skole.
Flere timer, med tid til å gjennomføre eksperimenter og ekskursjoner, er viktig. Praktisk utstyr og støtte til hvordan bruke utstyr og lage de morsomme eksperimentene er også noe mange lærere har etterlyst. Men ikke minst bør vi la naturfag bli et kjernefag på linje med engelsk, norsk og matematikk. Naturfag er en like viktig del av allmenndannelsen som disse fagene.
[ Sumaya Jirde Ali valgte å bruke hijab. – Men man kan jo spørre om det er et frivillig valg (+) ]
Det er et paradoks om samfunnet ikke klarer å møte skolestreikene og ungdommers engasjement for klima, med tilstrekkelig kunnskap for å håndtere de store endringene vi står ovenfor. Vi kan ikke la naturfaget forfalle til et abstrakt fag, uten tilstrekkelig undervisningstimer. Skal vi lykkes må spiren sås tidlig, men også dyrkes og utvikles gjennom hele skoleløpet.
