Hvis den nye regjeringen vil ha en oppskrift på hvordan man ikke skal planlegge og utvikle psykisk helsetjenester, kan de lære mye av Bent Høie og høyreregjeringens bestemmelse om å opprette medisinfrie enheter.
Tidligere helse- og sosialminister Bent Høie gav i 2015 Helsedirektoratet i oppdrag å etablere såkalte «medisinfrie tilbud» for alvorlig syke psykiatriske pasienter. Dessverre presiserte ikke Høie hva han mente med «alvorlig syke», og dessverre presiserte han ikke hva han mente med «medisinfrie tiltak».
«Medisinfri behandling» ble det nye moteordet, og både Erna Solberg og Bent Høie besøkte Hurdalssjøen i valgkampen og mente dette var «beviset» på det frie behandlingsvalgs fortreffelighet. Tidligere stortingspresident Tone W. Trøen (H) gjentok dette i Dagsnytt 18, 030122, i diskusjonen omkring Hurdalssjøens sviktende faglighet.
[ Dette vet vi om effekten av tredje dose ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/LFRWV6R55RAXLP2IK54BQFCUOQ.jpg)
På tross av den sviktende fagligheten som er avdekket av Dagbladet, fortsetter Høyre å fortelle personer med psykiske lidelser at dette er et godt tilbud utenfor den offentlige helsetjenesten. Bestillingen om medisinfrie tilbud var uklar, i form og innhold.
Høie lente seg på anekdotiske innspill fra enkeltpasienter, og brukerorganisasjoner.
Han gjorde ingen undersøkelser av hva som faktisk er tilfelle i den offentlige psykiatrien hva gjelder behandling uten medikamenter; bestillingen ble satt ut i livet uten at den var begrunnet i kunnskap om de faktiske forhold. De fleste som ble berørt oppfattet den til å gjelde personer med langvarig psykotiske tilstander, behandlet med medisiner mot sin vilje.
De fleste antok også at det gjaldt antipsykotisk medisinering, det ble aldri ble presisert.
Uten å kvalitetssikre dette sendte Helsedirektoratet (Hdir) videre til de 5 regionale helseforetakene (RHF’er). Det minste Hdir burde bedt om var en presisering av hvilke pasienter som skulle få dette tilbudet, og hvilke medikamenter pasientene skulle «slippe» å få. Helsedirektoratet burde også kartlagt den faktiske situasjonen i psykisk helsevern. Var det slik at psykosepasienter utelukkende ble behandlet med medisiner?
[ For tre år siden var Hadia Tajik så langt nede at hun vurderte å gi seg i politikken (+) ]
Det er dessverre et beklagelig faktum at sentrale helsemyndigheter mangler oversikt over både forekomst av nysyke pasienter med psykosediagnose, og hvordan det faktisk går med disse når de kommer i behandling, det vil si behandling og behandlingsresultatet! Tenk deg at noe slikt hadde skjedd i kreftbehandling! Vi ville aldri akseptert det.
Basert på dette sviktende kunnskapsgrunnlaget etablerte så RHF-ene varianter av «medisinfrie tilbud», 6–8 forskjellige tiltak spredt rundt i landet. Noen valgte et tilbud til pasienter med depresjon og ekskluderte pasienter med psykose, andre bestemte at det skulle være poliklinisk behandling, andre at det måtte være sengeposter. Ingen av disse tiltakene ble medisinfrie og de tar ikke imot personer med akutte schizofrenilignende tilstander som er i behov for innleggelse.
Så hva kunne tidligere helseminister Høie og Høyre fått kunnskap om hvis de hadde bedt om informasjon fra utvalgte offentlige behandlingstilbud til pasienter med psykose? Hadde han for eksempel spurt Helse Stavanger, ville han fått vite følgende:
Som del av Helse Stavangers behandlingstilbud (behandlingslinje) for psykosepasienter og psykosenære tilstander, har Helse Stavanger en egen poliklinikk for unge voksne, Gausel, for pasienter mellom 15 og 30 år.
Her arbeider 20 dedikerte fagfolk med solid utdannelse og erfaring, med psykoterapi og psykososiale behandlingstilnærminger, også ambulant. Behandlingen har ingen tidsbegrensning, men avsluttes når pasienten er frisk eller selv ønsker å avslutte. Vi tilbyr Individuell arbeidsplassering og studiestøtte (IPS), musikkterapi, fysiske aktiviteter som klatring, og tilpasser behandlingen individuelt, skreddersydd, slik også pakkeforløpene etterstreber og anbefaler. Til enhver tid har poliklinikken mellom 300 og 350 pasienter.
[ Den politiske makten er i ferd med å korrumpere ]
Ved en gjennomgang i november 2021 finner vi at kun 1 av 3 av pasientene bruker antipsykotiske medikamenter. Noen fordi de ikke trenger det, andre fordi de ikke vil. Kun 10 av disse pasientene behandles på basis av en tvangsparagraf. Hoveddelen av pasientene har først vært innlagt på avdeling for første-episode psykose, men mange henvises fra fastleger, skoler, helsesykepleier og kommunale tiltak.
Slik er det sannsynligvis andre steder i Norge.
Undersøkelser fra spesialisthelsetjenesten i Norge viser at mindre enn 50 prosent av pasientene i psykisk helsevern bruker medisiner mot sine psykiske lidelser. Det er ikke sånn at de fleste blir påtvunget medisiner de ikke ønsker. I en norsk undersøkelse (TIPS-prosjektet) var det 30 prosent av psykosepasienter som etter 10 år ikke brukte medisiner. De fleste andre tok medisiner fordi de syntes de hadde god effekt.
Behandler og pasient går som oftest sammen om å finne den best mulige behandlingen for personen som sliter med psykoselignende lidelser. Dette er som i alle andre deler av medisinen; det finnes ikke en behandling som virker for alt og alle.
Medisiner virker ikke på alle, samtaleterapi virker ikke for alle, heller ikke familiearbeid eller fysisk aktivitet.
All utdanning og behandling fremhever at man må finne den behandlingstilnærmingen som virker best for den enkelte pasient. Å polarisere behandlingsformene i enten-eller-avdelinger, gjennom egne «medisinfrie» tiltak, har aldri vært noen god idé i psykisk helsevern.
[ Når du snakker om «de som kommer til å dø av noe uansett», da snakker du om meg ]
Å skape egne enheter som ikke skal anvende en effektiv behandlingsform har vist seg å være en veldig dårlig idé. Medisinfri behandling finnes der ute i behandlingssystemet vårt. Hadde Høie og høyreregjeringen forhørt seg med fagfeltet hadde de fått vite det.
Den nye regjeringen har signalisert en kraftig opptrapping av våre behandlingstilbud til mennesker med psykiske lidelser. Det er lenge etterlengtet. Vi forutsetter at opptrappingen er faktabasert, basert på epidemiologiske data, behandlingsstudier og forløps- og resultatdata, og ikke på anekdotiske fortellinger, enten disse fortellingene kommer fra enkeltansatte eller enkeltpasienter.