Debatt

Spiseforstyrrelsens gateway-drug

Utforskningssiden min på Instagram ble mer og mer ekstrem i høst.

Sunnhet kan fungere som en gateway-drug inn i et algoritmehelvete av forstyrrende innhold, skriver Linn Isabel Eielsen.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Da jeg var fjorten begynte jeg å telle kalorier og spise for lite. Det fortsatte jeg med i flere år, og det toppet seg da jeg som 17-åring kastet opp etter alle slags måltider og svimte av i gymmen. Jeg er snart 22 år nå, og uendelig mye bedre.

Men jeg har opplevd at sunnhetens intensjon sakte, men sikkert kan dra meg tilbake.

Før jul i fjor forsto jeg ikke hvorfor jeg var så trist.

Jeg spiste sunt, trente og jobbet aktivt for å få en sunn livsstil. Utforskningssiden til Instagram ga meg oppskrifter på fargerik, god mat, kroppspositivitet og tips til yoga og mild trening. Som frosken i vannet som sakte ble oppvarmet, merket jeg ikke at Instagrams tips ble mørkere.

Med det vil jeg bidra med en annen vinkling på debatten om slanking og TV Norges «16 ukers helvete».

Linn Isabel Eielsen, Kultur og Kommunikasjonsstudent ved UiO.

For meg er ikke problemet at programmer som «16 uker» eksisterer. Ungdommer er lettpåvirkelige og burde enten skjermes, kommuniseres med eller advares. Selv er jeg voksen, og jeg trenger ikke se programmet. Jeg vet hvordan sånne ting påvirker meg.

Et program som «16 uker» kan også være en gylden mulighet til å snakke med barna sine om medaljen, men også baksiden av den. For unge tror jeg ikke problemet nå til dags er ikke slanking i seg selv.

Problemet er sunnhet som en gateway-drug inn i et algoritmehelvete av forstyrrende innhold.

Som mange vet er Instagram en sosial bildedelingstjeneste. Man kan publisere egne bilder, følge kjendiser og venner, samt utforske innhold anbefalt for deg. Instagram tjener penger på annonser. Jo mer tid du er på appen deres, jo mer penger tjener de. De vil at du skal bruke så mye tid der som mulig, og bruker algoritmer til å gi det de tror interesserer.

Utforskningssiden min på Instagram ble mer og mer ekstrem i høst.

Jeg merket det ikke, fordi det skjedde så gradvis. Noen ganger sto det antall kalorier under noen av oppskriftene. Treningsvideoene ble litt mer forbrenningsbaserte. Kroppspositiviteten handlet plutselig mer om kropp en positivitet. Etter hvert handlet ikke matoppskriftene om mat, men heller om å gå ned i vekt.

En skål med nøtter ble satt opp mot en skål med frukt. Hva er best for deg? Hva får deg til å gå ned i vekt? Brødskiver med to skiver ost, ved siden av én brødskive med én skive ost. Sunnhet og helse bikket over i vekttap som kompromisset livsgleden.

En kveld merket jeg hva som hadde skjedd.

Kjæresten min viste meg en knapp som lot meg trykke «ikke interessert» på de triggende innleggende. Etter et par dager med aktiv trykking på søte kattebilder og memes var Instagram blitt et trygt sted for meg å være igjen. Og det var opp til meg å fikse. Verken Instagram eller algoritmene hadde tatt ansvaret. Det er opp til oss selv, og de rundt oss å være bevisste, kunnskapsrike og beskytte hverandre.

Vi må få et bedre overblikk, og heller bruke problematisk innhold til refleksjon og eksempler. Det er sunt å være sunn, men om man ikke er seg selv og samfunnet man lever i bevisst, går det fort for langt.

Bare se på idrettsutøverne, de som skal være de sunneste og sterkeste blant oss, og hvor glatt den bakken er. En etter en kommer ut i media og sier at presset knakk dem. «16 uker» er et program om livsstilsendring, hvor leger og profesjonelle er med i prosessen.

Programmet burde kanskje ikke tas av TV, men det burde definitivt merkes med en advarsel som sier «Ikke prøv dette hjemme.»

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt