Det er vår sikkerhet som trues

Something is rotten in the state of Denmark, og det er det jommen i Sverige og Norge også.

I Danmark skrev nylig 105 jordmødre fra landets største fødeavdeling et åpent brev der de forteller at de frykter for pasientsikkerheten. I Sverige diskuterer de i disse dager det de omtaler som jordmorkrisen.

Her i Norge blir vi fortalt gang på gang at vi er verdens beste land å føde i, men om vi lytter til det jordmødrene og kvinnene som har født forteller, fremstår påstanden mer og mer som en vrangforestilling for hver eneste gang den gjentas.

[ Når kvinner forteller at vi føler det utrygt å føde, må politikerne lytte. ]

Det må være noe alvorlig galt i fødsels- og barselomsorgen. For hvordan kan det være verdens beste land å føde i når kvinner ikke får hjelp til å løfte barna sine etter keisersnitt eller tangforløsninger? Når kvinner ikke får kvalifisert ammeveiledning? Når de ender opp med å bli reinnlagt på sykehuset på grunn av infeksjoner som kunne vært unngått? Hvordan kan det være verdens beste land å føde i når det ikke er tid til å gi kvinner den støtten og hjelpen de trenger – og som de dessuten har krav på ifølge nasjonale faglige retningslinjer?

Vi i Barselopprøret får inn mange historier som forteller om en annen virkelighet enn den myndighetene insisterer på. Disse historiene gir innblikk i kvinnenes virkelighet. Og det kvinnene forteller om, er de brutale og traumatiserende konsekvensene av den groteske rovdriften jordmødre utsettes for på sykehusene i dag. Kvinner blir fullstendig overlatt til seg selv, men verken helseforetakene eller politikerne ser ut til å anerkjenne at dette over hodet er et problem.

Det ble spesielt tydelig da Norges største fødeavdeling nylig stengte en av to barselavdelinger utelukkende og utildekt for å spare penger. Da helse- og omsorgsministeren ble spurt om dette, svarte hun at dette var helseforetakets ansvar, og at hun la til grunn at kvinnene fikk et forsvarlig tilbud – på tross av det kvinnene selv sa, på tross av jordmødrenes advarsler.

Vi har altså en vei å gå for å få kvinnenes virkelighet til å bli anerkjent, men vi er her for å løfte fram kvinnenes stemmer og fortsette å peke på det vi mener er alvorlige mangler ved dagens fødsels- og barselomsorg. Det vi sier ifra om er det samme som har fått jordmødrene i Danmark og Sverige til å si opp jobben.

[ Bunadsgeriljaen og Barselopprøret inngår samarbeid før stortingsvalget ]

Jordmødrene i våre naboland, og også her hjemme, forteller at de ikke lenger kan godta arbeidsbetingelser som er så rå at de frykter at det går utover pasientsikkerheten. Pasientsikkerheten, det er oss: vi som bærer fram og føder barn. Det er vår sikkerhet som trues. Rovdriften på jordmødrene setter våre kropper, våre barn og våre liv på spill. Dette er ikke bare ord valgt for dramatisk effekt. De er basert på vitnesbyrd fra kvinner som har fått store kroppslige skader, fra kvinner som har mistet barnet sitt og fra kvinner som var nær ved å miste livet i barselseng, fordi systemet er så presset som det er i dag.

Dette er uakseptabelt. Nybakte mødre fortjener så mye bedre. Det er derfor selvsagt at vi støtter jordmødrene i deres kamp for bedre lønn, bedre arbeidsbetingelser og en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Det er selvsagt, for vi kjemper den samme kampen mot et felles mål. Vi fortjener bedre!

[ De fødte for første gang da Norge stengte ned (+)  ]

Vi heier på jordmødrene som nå sier stopp, det har gått for langt, jordmødrene som sier at de ikke lenger kan være med på å opprettholde et system som er i ferd med å kollapse. Nå må politikerne på banen, og vi håper at de norske politikerne følger med på situasjonen i Sverige og Danmark og velger å handle før norske jordmødre også ser seg nødt til å ta i bruk de samme, sterke virkemidlene som sine kollegaer over grensene.

Vi står sammen med jordmødrene og krever politisk handling og en omlegging av fødsels- og barselomsorgen som vil gagne både kvinnene som føder og jordmødrene. Vi krever dette med den største selvfølgelighet, for vi vet at det er vi og våre barn som står på spill slik ting er i dag. Hva var det den danske poeten Olga Ravn sa? Den tid er forbi hvor våre kropper og psyker skal ofres for å bringe nye barn til verden.

Den tiden er forbi, den må være forbi, vi kan ikke fortsette på denne måten! Bare kamp nytter, og i denne kampen står vi side om side med jordmødrene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen