Debatt

Ikke snakk på vegne av oss

Når kvinner forteller at vi føler det utrygt å føde, må politikerne lytte.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

På Dagsnytt 18 10. juni uttalte Carl-Erik Grimstad, helsepolitisk talsperson i Venstre, følgende:

«Det der at folk føler det utrygt å føde i verdens beste land å føde i og verdens beste land når det gjelder svangerskaps- og barselomsorg, det tror jeg ikke på, Sylvi Listhaug.»

Hva er det han egentlig sier når han uttaler dette?

Jo, han sier to ting: at Norge er verdens beste land når det gjelder svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, og at han ikke tror på at kvinner føler det utrygt å føde her.

Vi lurer på hvilket grunnlag han bygger på for å mene dette. Har han snakket med kvinner som har født? Vi reagerer på at Grimstad påberoper seg retten til å snakke på vegne av oss som føder barn.

Hva sier kvinnene selv, og står alt så bra til i Norge som han hevder?

Man kan ikke uttale seg på vegne av en gruppe uten å ha snakket med dem det gjelder. Derfor samler vi inn historier fra kvinner på Barselopprøret. Kvinnene forteller om sine opplevelser med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, og mange beskriver nettopp følelsen av utrygghet.

En kvinne forteller at hun etter flere timer med rier plutselig fikk beskjed fra sykehuset hun skulle føde på om at det var for travelt hos dem, og at hun måtte reise til neste sykehus som ligger to timer unna. En annen forteller om redsel og ensomhet i møte med et ansiktsløst system hvor hun ikke fikk hjelp eller støtte fordi hun ikke hadde nådd 4 cm åpning som er kriteriet for å få fødestue.

Vi har fått mange vitnesbyrd om hvordan det føles å bli overlatt til seg selv i en ekstrem situasjon. Kvinnene forteller at ingen hadde tid til å se dem, ta vare på dem eller hjelpe dem i et system som lider under ressursmangel. Utryggheten kvinner kjenner på, er et resultat av politikken som føres i dag.

1700 jordmorvakter står ledige i sommer.

Grimstad omtaler jordmormangel om sommeren som en årlig krise, og sier at det er helt normalt at noen avdelinger må slås sammen eller nedlegges midlertidig. Han virker trygg på at helseforetakene løser krisen. Men det han omtaler som noe trivielt og dagligdags, skaper stor utrygghet for kvinner.

Sommerstenging av fødeavdelinger skaper unødvendig redsel og stress. Det føles ikke trygt å måtte reise flere timer ekstra under fødsel til neste fødeavdeling. Kanskje blir man sendt hjem igjen fordi fødselen ikke har kommet langt nok. Kanskje føder man på veien, noe som er forbundet med risiko for både mor og barn.

Jordmormangelen er ikke bare et problem knyttet til sommerferieavvikling. I alle de andre månedene av året innfris ikke kravet om at kvinner skal ha en jordmor til stede kontinuerlig under aktiv fødsel, og de aller færreste nybakte mødre får den barselomsorgen de har krav på.

Grimstad hevder at Norge har verdens beste svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Basert på hvilke kriterier? Det er ikke sikkert vi hadde vært på topp om vi hadde målt kontinuitet i omsorgen, hvor mye tid hver enkelt kvinne får med helsepersonell, følelse av aktørskap og selvbestemmelse eller kvalitet på ammeveiledning.

I dagens fødsels- og barselomsorg er det mer lønnsomt å reparere enn å forebygge. Det er mer å tjene på å sy rifter enn å forebygge dem. Det er dessuten mye mer lønnsomt for sykehusene med keisersnitt enn vaginale fødsler.

Dette kan vel ikke være kvalitetstegn?

Gjelder bare overlevelse som kriterium? Vi har lav spedbarns- og mødredødelighet i dette landet, men også her har vi mer å gå på. Nylig kunne NRK fortelle at barn faktisk dør som følge av bemanningsproblemer.

Grimstad er ikke den eneste som snakker på vegne av oss som føder. Men den tiden er forbi. Nå snakker vi på vegne av oss selv.

Når kvinner forteller at vi føler det utrygt å føde, må politikerne lytte, tro på oss og ikke minst handle. Det kan ikke være slik det er i dag, at vi må risikere psyken, kroppen og i ytterste konsekvens livet for å bli mor.