Debatt

Sekstimersdag, et kinderegg

Det Venstre og Høyre kaller sosialistisk galskap? Det er veien til et varmere samfunn.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I budsjettforliket med byrådspartiene fikk Rødt i Oslo gjennomslag for å sette i gang planleggingen av et pilotprosjekt med seks timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Sekstimersdag innebærer en visjon om et annet samfunn, som vektlegger andre ting enn penger, profitt og materiell vekst.

Derfor skremmer den vettet av folk på høyresiden.

De er raske med å true med velferdsstatens undergang, selv når det dreier seg om et pilotprosjekt.

Hallstein Bjercke i Venstre mener i Dagsavisen 1. desember at en gjennomsnittsfamilie vil tape 200.000 kr i året på sekstimersdagen. Her bygger han på tall som allerede har blitt tilbakevist som åpenbart urimelige av Rødt da daværende finansminister Jan Tore Sanner (H) snakket om det samme.

Sanner spilte på en myte om sekstimersdagen: at folk må ned i lønn når de går ned i arbeidstid.

Dette bidrar til å skape ubegrunnet frykt rundt sekstimersdagen: at den skal gjøre oss alle fattige og at de skumle sosialistene egentlig vil tvinge alle ned i stilling. Men det er ingen som krever at vi alle både skal ned i lønn og ned i stilling. Kravet er og har alltid vært full lønnskompensasjon, altså at vi fortsatt skal ha den lønnen vi har.

Finansdepartementet har lagt fram tall som viser at vi har råd til både sekstimersdag og økt reallønn fram mot 2060. Med dagens kurs vil lønnen ellers kunne øke med 60 prosent.

Det er altså ren bløff at sekstimersdagen gjør at familier taper 200.000. Sekstimersdag fører til at lønnen ikke øker fullt så mye som den ellers kunne ha gjort. Sekstimersdag betyr at man tar ut noe av produktivitetsveksten i samfunnet i fritid, i stedet for lønn. Men man kan si som Ole Brumm, ja takk begge deler – både til litt høyere lønn og mer fritid for vanlige folk.

Kloden vår tåler ikke den gallopperende forbruksveksten som høyresiden forutsetter at alle ønsker seg. Man presenterer det som om det ikke finnes noe valg, men i virkeligheten finnes det det – man kan velge mer rom for det som gir livet mening over dyrere biler, større flatskjermer og flere sydenturer – i alle fall for dem som står i jobb.

Pandemien viste oss at det er mulig å organisere arbeidslivet annerledes enn det er i dag. Og mange av oss opplevde mer tid med familien og mer tid til fred og ro.

Det er merkelig at Høyre og Venstre får full panikk og advarer mot sosialistisk galskap hver gang det er snakk om noe som vil gi mer velferd til vanlige folk, samtidig som milliardene sitter løst når det gjelder å gi skattelettelser til de aller rikeste i samfunnet. Da er det ikke så farlig med velferdsstatens fremtid.

Den samme Perspektivmeldingen som Sanner og Bjercke har hentet tallene sine fra, viser at sekstimersdagen i begynnelsen vil koste staten fem milliarder i året, og i 2060 vil det ha økt til 12 milliarder kroner. Sammenlignet med det Høyreregjeringen har gitt de rikeste i skattelette – 30 milliarder – virker det ikke så truende.

Hvis Høyre hadde røsket hodet opp av sanda og sett rundt seg, ville de også oppdage at vi har en skrikende mangel på både helsefagarbeidere og sykepleiere. Da hjelper det ikke bare å stå og klappe på balkongen i Høyres hus og si tusen takk for innsatsen under pandemien. Nei, da må også belastningen ned og lønna må opp.

Men Høyre har en lang tradisjon for å være bakstreverske. De strittet imot innføring av 12-timersdagen, 10-timersdagen og 8-timersdagen. Høyre har vært reaksjonære i all sin tid og vært mot at arbeidsfolk skal få kortere arbeidstid. Vi er ikke overrasket over at de også nå stritter imot.

Innføring av åttetimersdagen innebar ikke at samfunnet gikk i oppløsning, snarere tvert imot. Heller ikke helgefri eller innføringen av en ekstra ferieuke gjorde at samfunnet knaket i sammenføyningene. Vi bør ikke la oss lure denne gangen heller. Sekstimersdagen betyr ikke dommedag for velferdsstaten.

Å innføre sekstimersdag med full lønnskompensasjon er et kinderegg. Du får flere på heltid, mindre arbeidsbelastning på hver enkelt person, mindre sykefravær på lengre sikt og færre havner på uføretrygd på den andre enden. Livskvaliteten går opp for dem som bærer velferdsstaten vår på sine etter hvert slitne skuldre.

Mange kvinner i helsesektoren må sjonglere flere jobber og sliter med å sette sammen flere deltidsstillinger til en heltidsstilling. Mange kvinner velger også selv å jobbe deltid for å få kabalen til å gå opp, eller fordi de opplever at helsa ikke strekker til. Regninga for å prioritere omsorg hjemme og å gjøre viktige omsorgsoppgaver i samfunnet betaler kvinnene selv i form av tapt lønn og pensjon.

Kvinner er i dag lønnstapere, de tjener i utgangspunktet 87,8 prosent av det menn gjør. Vanlige kvinner vil være lønnsvinnere hvis deltid plutselig ble til heltid.

Rødt ønsker et varmere samfunn, hvor omsorg og det å leve gode liv verdsettes høyere enn mest mulig økonomisk vekst. Hvor de store klasseskillene i samfunnet utjevnes, og de som har minst får mer. Sekstimersdagen vil føre til at mange vil få langt mer penger å rutte med i dag. Det Venstre og Høyre kaller sosialistisk galskap.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt