Ingen snarveier for utdanning

Det skal mer til for å hindre frafall på yrkesfag i videregående skole enn å senke kompetansekrav og teori, eller øke antall læreplasser. Arbeidet for å hindre frafall må starte i grunnskolen – om ikke før.

Fullføring av yrkesfaglig opplæring løses ikke ved kortsiktige, kompenserende tiltak tatt i videregående skole. Det tar minst 10 år å bli en dyktig musiker eller idrettsutøver.

Det tar like lang tid å bli en god håndverker – som vi alle ønsker å få tak i når vi trenger en.

De store byene i Norge strever mest med rekruttering til yrkesfag. Fag som maler, murer og tømrer har svak rekruttering, mens fag som rør og elektro har bedre rekruttering. Antallet lærlinger fra det ordinære skoleløpet med 2+2-modell er lav, og opplæringsbedriftene foretrekker voksenlærlinger.

De minst modne ungdommene er gjerne de som havner på videregående yrkesfag, og skal først ut i arbeidslivet der modenhet er forventet. Fritt skolevalg i Oslo innebærer at de som har best karakterer fra ungdomsskolen velger først, mens de som har svakere resultater havner på/velger seg til det som blir igjen.

Det er ikke urimelig at man får velge når man har jobbet godt og fått gode karakterer i grunnskolen.

[ Å skryte hemningsløst av yrkesfag fungerer omtrent like bra som å klappe seg ut av pandemien ]

Men det blir urimelig å tro at rett til videregående utdanning skal løse utfordringene for særlig gutter, som skyfles inn i videregående utdanning uten å ha bestått grunnskolen først. Det blir som å forsøke gjennom «rettigheter» og bygge en konstruksjon på leire.

Derfor ramler ca 40 prosent av guttene ut (2018) fra yrkesfag. Det finnes ingen snarveier for utdanning. Det er stein på stein. Grunnmur før bindingsverk. Bindingsverk på bar bakke raser, selv om man forsøker å stive opp og kompensere med rett til videregående skole.

I et håndverksmarked med mange små aktører, homogene produkter/tjenester, lett å skaffe informasjon om pris og lave etableringsbarrierer er det beinhardt å konkurrere. Marginene blir små, lønningene lave, statusen slår følge, rekrutteringen bremser opp og vi er der vi er i dag.

Rørlegger- og elektrikerfagene har barrierer rundt seg. De har sertifiseringsordninger. De har kunder som er redd for vann og brann, og forsikringsselskapene strammer til hvis arbeid i disse fagene er utført av noen med lav kompetanse og høy risikovilje. Derfor har disse fagene fremdeles rimelig god lønn og rekruttering.

Grunnskole, videregående skole og arbeidsliv henger sammen.

[ Debatt: En kommune som tar inn lærlinger viser samfunnsansvar ]

Kortsiktige tiltak i videregående skole har begrenset effekt på arbeidslivet. Et arbeidsliv som kan tilby skikkelige betingelser trekker rekruttering og status med seg som et lokomotiv. En gammel murer nevnte det var fint da han var ung å ha kalk på hendene når man tok trikken hjem etter arbeid. Da visste jentene at man var murer – og ikke blakk.

Grunnskolen må sette elevene i stand til å delta i videregående utdanning. Yrkesfag kan ikke være løsningen på alle problemer som ikke ble løst for «gutter i grunnskolen». Vi er enige i at frafall i videregående opplæring er et stort samfunnsproblem, men yrkesfag i seg selv er ikke løsningen på det problemet. Yrkesfag er en utdanning i et yrke.

Vi tror at frafallet i videregående opplæring vil være tilnærmet uendret, selv om arbeidsmarkedet for yrker bedres. Er man ikke skodd for videregående opplæring, så er man barbeint. Uansett om man velger studiespesialisering eller yrkesfag.

[ Vold under pandemien: – Vi er ekstremt bekymret for disse barna ]

Rekrutteringen til enkelte yrkesfag vil løse seg om det lages kvalifikasjonskrav rundt håndverksfag som beskytter fag på lik linje med rør- og elektrofag. Dette kan være i form av krav om fag/svennebrev for å starte et firma i faget, utvikling av krav om ansvarsrett for utførende, nasjonale ID-kort som angir kompetanse og lett kan kontrolleres ved offentlige tilsyn (etter modell av Oslo kommunes HMS-reg.) for å nevne noe. Dette bør testes ut i fag som mur, -mal, og tømmer i de største byene i Norge.

Ganske få ønsker å bli operert av en ufaglært hjertelege, eller få inn en ufaglært rørlegger som gjør om kjelleren til akvarium. Vi trenger den samme holdningen til kvalifikasjonskrav for fagarbeidere i alle fag, for å gjenskaffe et arbeidsmarked som har noe å tilby.

Da vil rekrutteringen til fagene løse seg av seg selv.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen