Ta barns følelser på alvor

Det er flere fallgruver foreldre kan falle i, men det å ta barnas følelser på alvor er ikke en av dem.

Dona Gashi skriver i et innlegg at barns følelser bør gjøres mindre gyldige.

Hun mener at det å ta følelsene til barna på alvor vil gi dem for mye makt og føre til økte psykiske lidelser. Dette er påstander som ryster mitt psykologhjerte, og det er påstander som verken har bunn i forskning eller praksis.

Forskningen er tydelig; barns følelser er like gyldige som voksne sine følelser, og foreldre som tar følelsene på alvor får barn med bedre psykisk helse.

Såkalte curlingforeldre er en kjent fallgruve for foreldre, og det å snakke fornuft til barn med sterke følelser nytter ikke. Så langt er jeg enig med Gashi, men hennes innlegg støtter opp under en annen fallgruve.

De foreldrene som vektlegger sin bestemmelsesrett for mye. De som mener at dagens foreldregenerasjon duller med barna. De som misforstår og tror at det å ta barnas følelser på alvor, er det samme som å ha en grenseløs oppdragelse. De som mener at barna må herdes for å tåle livet. De som mener at barneoppdragelsen var bedre før, da barn ble kjeftet på. Argumentasjonen jeg ofte hører er at det ble jo bra folk av de også.

[ Dona Gashi: Barn vet såpass lite om verden, at de må se til de voksne for å lære om den ]

Det er gode grunner til at vi ikke gjør som før. Vi røyker ikke inne lenger. Vi drikker ikke alkohol under graviditeten. Vi slår ikke barn. Vi avviser eller ignorerer ikke barns følelser. Vi gjør ikke dette lenger, fordi vi vet bedre nå. Samfunnet utvikler seg i tråd med forskning.

For autoritære foreldre skaper barn med dårlig psykisk helse.

Å bagatellisere barns følelser fører til like lite trygghet og robusthet, som det å forsøke å skjerme dem fra alt vondt. Å sette grenser skaper trygghet for barna, men det forblir lite trygt hvis vi glemmer av følelsene samtidig.

Gashi hevder videre at de fleste barn vil lære seg å håndtere sine følelser til slutt, og at dette kommer med alderen. Det hun derimot glemmer er at foreldre har en finger med i spillet.

Vi vet at foreldre som legger merke til barnas følelser, forsøker å forstå de, og møter de med empati og medfølelse, får barn som forstår og håndterer sine følelser bedre.

Det lønner seg å ta følelsene på alvor, også når det handler om et gjenglemt kosedyr.

Jeg har altfor mange ganger hørt barn og ungdom gråte over autoritære foreldre som ikke tar følelsene deres på alvor. I spesialisthelsetjenesten. I rusomsorgen. I barneverntjenesten. I akuttpsykiatrien. I kommunehelsetjenesten.

Det er disse barna, Gashi, som havner på mitt kontor.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen