Debatt

Tøyen kan ikke vente lenger

Ingen vil beskytte det de ikke bryr seg om. Derfor trenger vi veksthus.

Det er utrolig skuffende at den norske stat nok en gang velger å overlate mye av ansvaret for kunnskapsformidling om klima- og biologisk mangfold til tilfeldighetene, skriver innleggsforfatterne. På bildet: Botanisk Hage i Oslo.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

De nye veksthusene på Tøyen har blitt lovet og trukket tilbake så mange ganger at det begynner å bli flaut. Når skal Norges hovedstad få en fullverdig attraksjon hvor man kan oppleve og lære om levende biologisk mangfold?

Om du tar turen til København, Helsingfors, Stockholm, eller en hvilken som helst annen europeisk hovedstad, kan du besøke levende samlinger i akvarier og zoologiske og botaniske hager. I Oslo er det få tilsvarende tilbud, og vi henger derfor langt etter når det gjelder kunnskapsformidling om biologisk mangfold. Heldigvis har noen ildsjeler fått til mye uten noen særlig støtte i Reptilparken, og så har vi jo Botanisk hage da.

Vel, i alle fall om sommeren.

Siri Birkeland, plante- og evolusjonsbiolog, og Lene Liebe Delsett, paleontolog og forfatter.

Om vinteren er mesteparten av de levende utstillingene begrenset til to små drivhus fra slutten av 1800-tallet. Det kommer kanskje ikke som en overraskelse at disse er teknologisk umoderne og svært begrensende for hvilket tilbud Naturhistorisk Museum og Botanisk hage kan gi sine besøkende.

Nye veksthus på Tøyen har blitt planlagt siden 70-tallet og har, ifølge Naturhistorisk museum, hittil kostet 100 millioner kroner. Tomta og planene ligger klare, men det første spadetaket lar vente på seg. Sist gang vi sprettet champagnen for å feire at drivhusene endelig skulle bygges var i 2017. Da ble nye veksthus lagt inn i revidert statsbudsjett. I Solberg-regjeringens statsbudsjett for 2022 var veksthusene plutselig forsvunnet.

Ifølge Høyres Henrik Asheim var prosjektet ikke viktig nok til å finansieres av staten.

Det er utrolig skuffende at den norske stat nok en gang velger å overlate mye av ansvaret for kunnskapsformidling om klima- og biologisk mangfold til tilfeldighetene. Skal vi virkelig lene oss tilbake og vente på at ildsjeler og privatpersoner med store pengesekker kanskje dukker opp?

En moderne hovedstad som Oslo bør gjenspeile at en av de største globale krisene i vår tid er tap av biologisk mangfold, og staten har også et ansvar for å gi sine borgere tilstrekkelig informasjon og redskaper til å ta del i å løse viktige samfunnsutfordringer.

Selv om veksthus i en botanisk hage kan gi assosiasjoner til søndagstur og feriestemning, har de en helt primær funksjon i å utdanne befolkningen om biologisk mangfold. Den kjente naturhistorikeren og TV-personligheten David Attenborough sa en gang at «ingen vil beskytte det de ikke bryr seg om, og ingen vil bry seg om det de aldri har opplevd».

I de nye veksthusene på Tøyen vil besøkende kunne reise jorden rundt midt i Oslo sentrum.

Man vil kunne oppleve jordens ulike klimasoner fra arktisk tundra til ørken, og i det største drivhuset vil man kunne ta en spasertur gjennom regnskogen. Veksthusene på Tøyen vil derfor spille en sentral rolle i kunnskapsformidling om biologisk mangfold og den globale krisen vi står overfor. De vil også kunne inspirere til mer læring. Begge forfatterne av dette innlegget hadde for eksempel neppe blitt naturhistorikere om det ikke var for Naturhistorisk museum og Akvariet i Bergen.

En annen grunn til at veksthusene på Tøyen bør inn på statsbudsjettet, er at vi per i dag mangler et nasjonalt formidlingssentrum for planter på lik linje med for eksempel Akvariet i Bergen og Dyreparken i Kristiansand. Planter kan og bør oppleves levende.

De har fundamental betydning for livet på jorda, men blir ofte oversett i forskning og formidling. En nylig artikkel i tidsskriftet «Nature Ecology & Evolution» starter på følgende måte: «De fleste kan navngi et pattedyr eller fugl som har blitt utryddet de siste århundrene, men få kan navngi en nylig utdødd plante».

Et av hovedfunnene i artikkelen er at rundt 600 plantearter har blitt utryddet i moderne tid, men at nesten like mange feilaktig har blitt antatt å være utryddet og senere gjenfunnet. Årsaken er at vi vet for lite om planter og hvor de finnes, og dokumentasjonen på hvordan det går med de fleste av dem over tid, er svak.

Nye veksthus på Tøyen vil bidra til økt kunnskapsformidling om plantemangfold, og kan stimulere til mer forskning på området. Botaniske hager har også en viktig rolle i å ta vare på truede plantearter, samt å bevare genetisk diversitet for fremtiden.

Få plantearter trives med norsk vinter, og Botanisk hage i Oslo trenger derfor mer inneplass og moderne drivhusutstyr til å kunne oppfylle alle sine roller på en god måte. Med Norges største akvarium i Bergen og Norges største dyrepark i Kristiansand, så passer det jo fint at Norges største planteopplevelse blir lagt til hovedstaden. Da er vi jo dekket med levende samlinger på landsbasis i alle fall.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt