Verden

Forstår ikke hvorfor disse eksplosjonene oppstår

Gigantiske kratere er blitt oppdaget i Russland de siste årene. Forskerne vet hvordan det skjer, men ikke hvorfor.

Siden 2014 har gigantiske kratre i bakken blitt oppdaget på den russiske tundraen. Hittil er det oppdaget 17 av dem, og den siste er 25 meter i diameter og 33 meter dyp.

De svære hulene oppstår som følge av eksplosjoner under bakken, og sprengstoffet er metangass som har ligget skjult under permafrosten. Økende temperaturer i den arktiske delen av Sibir i Russland har fått permafrosten til å smelte, og gassen har begynt å sive opp under bakken.

– Vi vet fra tidligere at permafrosten har fungert som en form for trykkoker, og det har holdt metangassen nede, sier professor Torben Røjle Christensen til Danmarks Radio.

Et av de første kraterne russiske forskere oppdaget på Yamal-halvøya i Sibir var 60 meter bredt.

Christensen er vitenskapelig leder på Arktisk Research Center ved Aarhus Universitet.

Han forteller til den danske kringkasteren at de ikke vet hva som skaper selve eksplosjonen.

– Vi må nok erkjenne at det her er en av områdene innen klimaendringer som vi fortsatt ikke forstår den fulle sammenhengen av, sier han.

Christensen mener det ikke er sannsynlig at disse kratrene vil dukke opp andre steder.

– Det er ikke noe som tyder på at vi kan forvente å se kratre og eksplosjoner på lik linje med de i Russland andre steder. Det handler i stor grad om hvordan det lokale jordsmonnet er, sier han.

Forskerne ser etter kratrene på satellittbilder for å undersøke om det er dukket opp nye kratre. Tundraen i Sibir strekker seg over mange tusen kilometer, og det er ikke alltid lett for forskerne å vite om krateret er nytt, eller bare nytt for dem.

Metangass er en av drivhusgass som påvirker atmosfæren. Selv om forskerne overvåker kratrene, frykter de ikke at det skjuler seg store mengder metangass under jorda, som ikke er med i klimaregnskapet.

– Alt tyder på at mengdene som ligger i under bakken er regnet med i analysene vi har laget av metans klimabelastning, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen