Debatt

Mye mer enn en klem

Hvordan vi følger opp hverandre, som enkeltmennesker og som samfunn, henger tett sammen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I debattinnlegget En god klem er ikke nok skriver Vibeke Krane og Liv Hanson Ausland fra Universitetet i Sør-Øst Norge:

«Det er ikke nok å oppfordre befolkningen til å tenke på hverandre, vise omsorg og inkludere. Det blir for enkelt å delegere ansvaret for økende sosial angst, ensomhet og selvmordstanker til familie, nabolag, pårørende og venner. Ansvaret for vår psykisk helse er ikke kun et individuelt ansvar».

Vi kunne ikke vært mer enig.

God psykisk helse skapes i omgivelsene våre, og er et felles ansvar. Derfor er den norske markeringen av Verdensdagen, i motsetning til den internasjonale, organisert som en kampanje som mobiliserer hele samfunnet til handling.

Verdensdagen for psykisk helse blir markert over hele landet i ukene 39-42, og er Norges største kampanje om psykisk folkehelse. Målet er å spre kunnskap, øke åpenhet og redusere stigma rundt psykisk helse. Mental Helse har koordinert kampanjen siden 2002 på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Årets kampanjetema er livet under og etter pandemien, og vi har oppfordret til å følge opp og bruke anledningen til å iverksette tiltak som monner og varer. Denne oppfordringen ser vi at flere enn noen gang har tatt.

I 2020 var det 2200 registrerte markeringer fra hele landet.

I år er det mer enn 3100. 75 prosent av disse var det kommuner, skoler og arbeidsplasser som stod for. Dette er blant samfunnets viktigste arenaer for å forebygge psykisk uhelse og utjevne sosiale forskjeller.

Skoler og studiesteder har lagt opp til undervisning, aktiviteter, foredrag og debatter om psykisk helse over flere uker, og flere kommuner har vært i førersetet for store, koordinerte markeringer i samarbeid med lokale helsetjenester, interesseorganisasjoner og hjørnesteinsbedrifter.

Lokale Nav-senter har diskutert hvordan de kan møte krevende psykiske situasjoner i dialog med innringere, det har vært panelsamtaler om hvordan man skal møte psykiske utfordringer hos personer med ulik kulturell bakgrunn, og det har vært arrangert «Psykiatribrøl» utenfor Stortinget med flere interesseorganisasjoner. Mental Helse overleverte 8 krav til ny regjering om hva som må gjøres for å styrke og forbedre psykisk helsevern på selve dagen 10. oktober.

Dette er bare noen eksempler på hvordan Verdensdagen har blitt markert i år, og ingen av dem handler om klemming. Når det er sagt, så er det viktig å ikke undervurdere betydningen av individets handling i et stort og komplekst samfunnsproblem.

Vår psykiske helse vil bli utfordret gjennom livet.

Halvparten av oss vil oppleve store psykiske utfordringer i løpet av livet, og angst og depresjoner er blant de vanligste årsakene til sykefravær. Samtidig viser Verdensdagens Omnibus fra mai 2021 at 4 av 10 ikke ville fortalt sin arbeidsgiver om de slet psykisk. Unge voksne mellom 18 og 30 år har høyere terskel for å være åpne om psykisk helse enn andre grupper, selv om majoriteten er enige i at det har blitt lettere å snakke om psykisk helse i samfunnet generelt.

Konsekvensene av dette er strukturelle, men problemet er kulturelt. Stigma og tabu går ut over både individet og samfunnet. Sosial støtte er forebyggende, og øker sjansen for å søke om og få hjelp når du trenger det. Pandemien tok bort flere viktige møteplasser og kontaktpunkter som vi før tok for gitt, men det skapte også mange nye.

Det er viktig å ta med oss videre.

Derfor er også en del av Verdensdagens kommunikasjon og innsats rettet mot individet, med mål om å spre kunnskap om hva som fremmer god psykisk helse og gjøre det lettere å snakke åpent og fordomsfritt om hvordan vi har det. Mental Helse er stolt av å forvalte dette ansvaret, på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Hvordan vi følger opp hverandre, som enkeltmennesker og som samfunn, henger tett sammen. Å jobbe forebyggende med psykisk helse er noe vi alle tjener på. Vi håper og tror at det store engasjement og mangfoldet av markeringer over hele landet, kan være starten på en ny normal hvor vi tar psykisk helse på alvor og er vårt ansvar bevisst, som enkeltindivider og som samfunn.

Selv om det er mye helse i en god klem, er vi glade for å se at Verdensdagen i år ikke bare har blitt brukt til å dele ut klemmer. Det har heller aldri vært hensikten.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt