Debatt

Ikke alle valgløfter kan innfris

Hva bør skje nå, med styringen av offentlig sektor?

En tillitsreform må bety at staten viser mer tillit til kommunene og at den detaljerte sektorstyringen begrenses, skriver Jan Grund, professor emeritus.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Velgerne har sagt sitt, og landet er i ferd med å få en ny regjering. Hva nå?

Arbeiderpartiet har varslet en tillitsreform i offentlig sektor som skal «involvere og forplikte alle deler av offentlig sektor slik at ansatte får mer tid, handlingsrom og frihet til å styre hverdagen sin selv».

Det er riktig strategi, som vil kreve både mot og lederskap av styringsaktører på alle nivåer.

Det sentrale er å redusere omfanget av dagens omfattende måling og rapportering. Tillit er selve limet i god styring og ledelse som får systemer og organisasjoner til å fungere og som får det beste ut av vår viktigste ressurs – arbeidskraften.

Jan Grund, professor emeritus, OsloMet.

Hovedproblemet i dagens styring er at det fastsettes for mange aktivitetsmål og stilles for strenge krav til dokumentasjon, prosedyrer og kontroll slik at målstyringen demotiverer organisasjoner og dyktige ansatte.

Det trengs en gjennomgang av mål- og resultatsystemet, og ordningene med tildelingsbrev og virksomhetsinterne mål- og resultatstyringssystemer og den såkalte avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE reformen) som innebærer at alle statens budsjettposter hvert år får et ostehøvelskutt.. Mange har reist spørsmål om ostehøvelskutt er en god effektiviseringsstrategi.

Ostehøvelskutt er ikke et målrettet produktivitetstiltak.

Noen virksomheter kan effektivisere ved å kutte, andre virksomheter kan det ikke. En ny regjering bør erstatte ordningen med en mer målrettet tilnærming til innovasjon, effektivisering og prioritering i offentlig sektor. Det er derimot fullt mulig å kombinere mål- og resultatstyring med mer tillitsbasert styring og ledelse.

Det er ikke selve mål- og resultatstyringssystemet som er problemet i dagens styring, men praktiseringen av systemet hvor det legges for stor vekt på å diskutere utviklingen i kortsiktige resultat- og aktivitetsindikatorer.

Den kritiske suksessfaktor for tillits styring er å få tillitsbaserte strategiske dialoger mellom de som styrer og de som blir styrt slik at de som sitter nærmest et problem settes i stand til å løse det.

I all styring er det viktig å unngå å falle i to grøfter.

Styringen kan bli så detaljert at tilpasningsdyktig ledelse forvitrer og den kan bli så utydelig at de styrte ser at de kan gjøre hva de vil. Undersøkelser viser at dagens departementsstyring av underliggende virksomheter veksler mellom detaljorientering og distanse, og at det må gis større rom for ledelse i de ulike statlige virksomhetene.

Tillitsstyring stiller store krav til politikere, forvaltningen, ledere og fagfolk. Myndigheter og ledere må ha mot til å slippe opp og gi frihet til dem som blir styrt og ledet. Det krever politikere som både forstår samfunnsutviklingen og har evnen til å prioritere, en forvaltning som både er gode rådgivere og iverksettere av politikk, og virksomhetsledere med evne til å mobilisere kunnskapsrike fagfolk som ikke lar seg kommandere til å nå mål gjennom byråkratiske kontrollordninger.

Politikernes utfordring er å ha størst mulig oppmerksomhet på de overordnede politiske spørsmålene og budsjett tildelingene og ikke bli for opptatt av å gripe inn i enkeltsaker. Støres regjering bør velge ut noen viktige satsingsområder og få forståelse og forankring for at ikke alle valgløfter kan innfris.

Rammene for offentlige satsinger blir strammere når oljeinntektene faller og mye ressurser må brukes til å håndtere overgangen til det grønne samfunn og tilby tjenester til et økende antall omsorgstrengende eldre.

Hvis vi skal unngå å sende store ubetalte regninger videre til kommende generasjoner kreves det bevisste og tydelige prioriteringer fra storting og regjering og at forholdene legges til rette for styring og ledelse på alle nivåer, slik at det kan holdes igjen på utgifter der samfunnsnytten er lav. Regningen for «ufornuftig ressursbruk» kommer når eldrebølgen slår inn, og det blir færre i arbeid som skal betale for stadig flere pensjonister.

En tillitsreform må bety at staten viser mer tillit til kommunene og at den detaljerte sektorstyringen begrenses.

Vellykket kunnskapsledelse vil handle om å få kompetansen, energien, stridbarheten og primadonnanykkene til våre mange kunnskapsarbeidere til å virke i riktig retning. Ledere må hele tiden trene og bygge opp selvforståelse, ferdigheter og kompetanse i å håndtere komplekse situasjoner, forhandlinger, dilemmaer og konflikter. Det må derfor etableres læringsarenaer og systemer slik at virksomheter utvikler seg til lærende organisasjoner der en tenker nytt og lærer av feil og suksesser.

For å håndtere mål- og virkemiddelkonflikter bør det i samarbeid med fagforeninger, brukerorganisasjoner og virksomhetsledere utvikles en tillitsreform med mål om at offentlige virksomheter skal få strukturen, kulturen, kompetansen til selv å fornye, tilpasse og omstille seg slik at samfunnets ressurser brukes fornuftig. Ved å stykke opp reformer i mindre deler og rykke frem skritt for skritt kan reformer bli lettere å gjennomføre ved at virksomheter og ledere får muligheter til å lære underveis.


Mer fra: Debatt