Nyheter

Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker

Det er billigere for Nav hvis brukerne bare fikser ting selv. Dermed får ikke folk hjelpen de trenger, mener Linn Herning, som selv ble Nav-bruker.

– Utviklingen i Nav er rystende, og det tror jeg går under radaren til folk, sier Linn Herning.

Hun ble alvorlig syk av nyresvikt for to år siden. I fjor mistet hun retten til sykepenger, og måtte søke om arbeidsavklaringspenger fra Nav.

– Jeg ble totalt avhengig av velferdsstaten og fikk se Nav fra innsiden.

Samfunnsdebattanten har skrevet om offentlig styring i 20 år. Til tross for at hun selv fikk god oppfølging av etaten, beskriver Herning møtet sitt med Nav som skremmende:

– Vi er i ferd med å få en velferdsstat som gir god hjelp til de som kjenner systemet, og dårlig hjelp til de som ikke kjenner det.

Hør Linn fortelle om sitt møte med Nav i podkasten Rørsla:

Billigst og kjappest mulig

For et halvt år siden gjennomgikk Herning en vellykket nyretransplantasjon. Fortsatt går hun delvis på arbeidsavklaringspenger. Hun er på vei tilbake i jobben som daglig leder i alliansen For Velferdsstaten - en organisasjon som jobber mot privatisering av offentlige tjenester. De mener at offentlig sektor er for markedsstyrt.

I det offentlige, som for eksempel på sykehus og innad i Nav, er det et jag etter å løse oppgaver billigst og kjappest mulig og levere resultater som kan måles, beskriver Herning.

– Da presses folk til å kjappe seg. De ansatte er så effektive at det går utover kvaliteten brukerne får.

Mål- og resultatstyring er en måte å styre offentlig sektor på, som gradvis har forsterket seg i samfunnet gjennom 40 år.

– Men i de siste åra har regjeringa tråkket hardere på gassen. Nav er et godt eksempel på dette, sier Herning.

Får ikke hjelp der og da

I tillegg viser Herning til at Nav har bygget opp en kanalstrategi for effektivitet, som gjør at brukeren i stor grad er langt unna de som skal behandle sakene.

Hun viser til en opplevelse hun hadde på sitt lokale Nav-kontor på Tøyen i Oslo:

– En tydelig frustrert mann får beskjed om at han har henvendt seg feil sted. Han får vite at han må ringe og avtale time for et møte, men sier at han er akutt syk og skal opereres dagen etter. Han får til svar at han kan bli ringt opp tirsdag om en uke.

– Den Nav-ansatte gjør som hun har fått beskjed om når hun avviser denne mannen, men det virker totalt umenneskelig, sier Herning.

Det mest effektive for Nav er at brukeren selv skal finne informasjon og legge inn søknader. Når folk står i en akutt situasjon, uten å vite hvilke regler og rettigheter som gjelder i sitt sakskompleks, er hjelpen svært vanskelig å finne, mener Herning.

– For meg var det ikke noe problem å vente, men situasjonene hvor folk trenger hjelp der og da, de tar man ikke på seg, sier hun.

Nav: – Kan bli bedre

Nav-direktør Hans Christian Holte understreker at han ikke kjenner til eksempelet fra Tøyen-kontoret, men er tydelig på at Nav ikke møtte mannen godt nok:

– I dette tilfellet har vi ikke fått til det vi forsøker, nemlig å møte folk som kommer til oss på en god måte, sier Holte.

Han legger til:

– Vi erkjenner at vi kan bli bedre. Av og til møter vi folk på en måte som gjør at de blir litt maktesløse.

– De er kanskje i en vanskelig situasjon når de kontakter oss. Da blir det ikke lettere av at vi er lite tilgjengelig, eller at det er vanskelig å forstå hvordan de skal forholde seg til oss, utdyper han.

Nav-direktøren understreker imidlertid at kanalstrategien er nyttig fordi den gjør at brukerne kan komme i kontakt med Nav på mange ulike måter, gjennom både nett, mobil og fysiske møter.

Saken fortsetter under videoen.

Effektivisering er legitimt

Direktøren viser til at det var en god prosess mellom ledelse og de tillitsvalgte for å utvikle mål- og resultatstyring i Nav mellom årene 2015-2017.

– I dag er det riktig å si at vi har en blanding av mål- og resultatstyring, og nå i økende grad styring etter effektmål.

Effekter kan være at man ser flere komme ut i jobb, mens tidsmålinger handler for eksempel om hvor lang tid det tar for en ansatt å behadle en dagpengesøknad, forklarer Holte.

– Vi skal alltid være oppmerksom på uheldige virkninger av disse målene ansatte skal jobbe etter, følge opp og rapportere på. Det er mye vi skal jobbe med i Nav fremover, nettopp når det gjelder å sikre nok kvalitet i det vi gjør i ulike deler av virksomheten, sier Holte.

Ser løsninger med en tillitsreform

De rødgrønne partiene har, i likhet med Herning, påpekt mange av de samme uheldige virkningene som mål- og resultatstyringa i offentlig sektor fører med seg.

Partilederne Jonas Gahr Støre (Ap), Audun Lysbakken (SV) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har alle planer om å endre måten offentlig sektor styres på gjennom en tillitsreform, dersom de får flertall på Stortinget. Det vil også innebære flere endringer i måten Nav styres på. Arbeiderpartiet vil blant annet gi ansatte i Nav mer ressurser og ansvar. Senterpartiet ønsker også å øke Nav-ansattes beslutningsmyndighet, og gjøre Nav mer tilgjengelig for innbyggerne.

– Jeg har jobba med disse problemstillingene i ganske mange år. Alle de rødgrønne partiene er tydelig på at her må det gjøres noe. Det er veldig positivt. Effektivitetsjaget har holdt på for lenge, og jeg håper man tar noen grep nå så folk merker forskjell, sier Linn Herning.

FriFagbevegelse har hatt kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet for en kommentar til denne saken, men de ønsket ikke å stille til intervju.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen