Onsdag startet gruveselskapet Nussir ASA grunnarbeidet for å utvinne kobber ved Repparfjorden i Finnmark.
Den planlagte gruvevirksomheten vil ha store ødeleggelser for biologisk mangfold, bærekraftig matproduksjon, kystfiskerne, reinnæringa og samisk kultur. Fjordene og naturen vår har en særskilt verdi som ikke kan selges som søppelplass for kortsiktig profitt.
[ Skal barna kunne bokstavene? Må de kunne regne? Dette bør du forberede dem på til skolestart (+) ]
Det var i februar 2019 nærings- og fiskeridepartementet ga Nussir ASA driftskonsesjon for utvinningen. Gruvedriften er planlagt i et viktig reinområde, samtidig som avfallet skal dumpes i fjorden.
Klagen fra Natur og ungdom, Naturvernforbundet og Vest-Finnmark Jeger- og fiskerforening ble avvist av regjeringen. Det samme ble Sametingets klage. Regjeringa har likevel anerkjent miljøkonsekvenser som følge av tillatelsen de selv har gitt.
Gruvedriften vil i hovedsak føre til to store problem. Det første gjelder dumping av gruveavfall i fjorden gjennom et sjødeponi. Repparfjord er både en nasjonal laksefjord og et viktig gyteområde for kysttorsk og skrei.
Likevel vil inntil 2 millioner tonn gruveslam og tungmetallholding avfall kunne dumpes årlig i inntil 30 år. Selve deponiet utgjøre åtte kvadratkilometer, et område større enn bydel Gamle Oslo.
Avfallet vil drepe alt liv på havbunnen, bunnfauna og fisk vil forsvinne fra området. I tillegg vil store deler av den øvrige fjorden vil kunne bli negativt påvirket, ikke bare under drift, men også i lang tid etterpå.
Havforskningsinstiuttet var tydelig i sin vurdering som frarådet tillatelsen for sjødeponiet; «Konsekvensutredningen viser tydelig at et fjorddeponi vil representere en alvorlig kjemisk og fysisk forurensning av fjorden».
Videre er kysttorsken allerede rødlistet, hvilket innebærer at regjeringa har forpliktelser til å lage en gjenoppbygginsplan for den. I stedet velger man altså å trosse faglige råd og bidra til ytterligere trusler.
Den andre hovedutfordringen er knyttet til arealbruk. Gruva vil skape et stort problem for naturmangfoldet og reindrifta. Området rundt Repparfjord er allerede sterkt presset av annen utbygging og det er lite gjenværende område. Særlig spiller området en viktig rolle som flyttbeite under kalving.
Dette gjelder spesielt i reinbeitedistriktene Fiettar 22 og Fálá 20 som torsdag leverte en anmeldelse for arbeidet som dagen før ble startet i Markoppneset som ikke en del av den opprinnelige planreguleringen Nussir ASA har fått godkjent. Det foreligger altså et spørsmål om startarbeidet som nå gjøres er lovstridig.
[ «Hver gang de går til tannlegen, venter en regning like dyr som en timeshareleilighet i Alanya» ]
Regjeringa som har gitt tillatelse, og Nussir ASA selv, viser en arroganse når de hverken lytter til kystfiskerne, Havforskningsinstituttet, lokalbefolkning eller Sametinget. Hovedargumentet til Nussir ASA og regjeringa for prosjektet handler om å produsere kobber som brukes i batteri og elektronikk, og å skape arbeidsplasser i Nord.
Driften vil etter leder i Nussir ASA, Øystein Rushfeldts, egne beregninger kunne skape 150 – 200 arbeidsplasser. Både han og regjeringa har tydeligvis glemt å regne på hvor mange kystfiskere og reindrifssamer som vil ta skade av samme drift.
Argumenter som at Norge kan produsere kobber i stedet for barn som arbeider under livsfarlige vilkår i gruvene i den Demokratiske Republikk Kongo kommer også på banen. Dette bildet er både misvisende og forenklet. Gruvedrift i Repparfjord vil ikke hjelpe kongolesiske barn.
[ NRK-profilen bytter jobb: – Det er nesten sånn første skoledag-stemning ]
Både i Kongo og i Norge må selskapene, som Nussir, påføres strenge lover og reguleringer, og de må også få avslag når driften går på bekostning av miljø eller menneskerettigheter. Gruvedrift i Repparfjord er uakseptabelt av hensyn til miljø, matproduksjon og urfolksinteresser, å bruke uverdige arbeidsvilkår i andre land som argument, er både skittent og flaut.
Det første gravemaskintaket har blitt gjort. Heldigvis er ikke for sent å snu. Nussir ASA mangler fortsatt omtrent en milliard kroner for å kunne startet prosjektet. I tillegg kan et nytt Storting ta opp saken på nytt etter valget i september og vise en noe mer helhetlig forståelse av bærekraft.
