I en kommentar i Dagsavisen 30. juni, tar Lan Marie Berg (MDG) et oppgjør med Norges innsats i klimapolitikken.
Hun er tydelig frustrert over innsatsen til Norge, og forklarer hva som må til for å skape en ny, grønn og trygg framtid. På veien fordreier hun fakta og tyr til konspirasjonsteorier for å overbevise leserne.
Berg sammenligner Norge med Qatar, mens sannheten er at ingen olje- og gassnasjoner har klart å forvalte sine naturressurser bedre enn Norge. Som et direkte resultat av dette kan dagens unge vokse opp i et land som er kåret av FN til verdens beste land å bo i, og hvor befolkningen er blant verdens lykkeligste.
Menneskeskapte klimaendringer gjør imidlertid at fossilt etter hvert må fases ut.
[ Den mektige oljelobbyen bruker enorme summer hvert år på å påvirke opinionen ]
Berg har svært dårlig tid, og for å understreke hastverket refererer hun til den siste rapporten fra Det internasjonale energibyrået, IEA. Hun hevder de sier at leting etter mer olje og gass må stanse i 2021 hvis vi skal nå Parisavtalen. Det er feil.
IEA har laget ett scenario, av mange mulige, for å illustrere hva som kreves for å nå nullutslippsmålet. I dette ene scenarioet trenger ikke verden lete etter mer olje og gass fordi det allerede er funnet nok.
Forutsetningen er at vi enes om at framtidige petroleumsinntekter i hovedsak tilfaller OPEC-landene med de største gjenværende reservene. Berg finner det opportunt å erstatte IEAs «trenger ikke» med at letingen «må stanse», og at det er «ikke plass til» å lete mer. Dette er en fordreining av fakta til propaganda.
Løsningen Berg skisserer, innebærer å fjerne fossilt fra tilbudssiden og satse på at energietterspørselen tilfredsstilles ved storstilt utbygging av fornybart. Det er risikosport, og både Klimapanelet og IEA poengterer at menneskerettighetene må ivaretas.
[ «Jeg finner meg ikke i at du snakker sånn om meg, Hagen» ]
Berg bør derfor lese resten av IEA-rapporten for å forstå at mye av det som kreves i det scenarioet, utover kutt i fossilt, er helt urealistisk å få til innen 2050. Tilgang til energi har gjort at det meste i verden blir bedre, selv om de fleste tror det motsatte. Vi skal vokte oss vel for å sette i gang tiltak som kan reversere denne utviklingen.
Berg trekker fram Tyskland som et prakteksempel på hva som er mulig å få til. Hun kan fortelle at de har kuttet klimagassutslippene med 36% siden 1990, mens Norge bare har kuttet 3%. Her presenterer Berg fakta uten kontekst.
Så sent som i 2016 hadde Tyskland det fjerde største kullkonsumet i verden. Dette til tross for en kraftig nedgang siden 1990, noe som i vesentlig grad skyldes at de gradvis erstattet kull med naturgass samtidig som energiforbruket ble redusert. Konsumet av naturgass har siden 1990 økt med over 30%, og siden gass slipper ut mindre CO2 enn kull, så er resultatet at utslippene går ned.
Mens Tyskland har hatt mye å gå på, så er ikke det tilfelle for Norge, som lenge før 1990 fikk all sin strøm fra fornybart. Tyskland har på sin side kunne øke andelen av fornybart i sin strømproduksjon fra nesten ingenting i 1990 til nesten halvparten i dag.
[ Selvfølgelig handler ytringsfrihet om trygghet. Og makt ]
Fordi strøm kun utgjør en liten del av det totale energiforbruket, så står likevel ikke fornybart i Tyskland for mer enn en sjettedel av totalen, hovedsakelig biomasse. Til sammenligning er Norges fornybarandel tre ganger så høy, og kun Island kommer bedre ut i Europa. Med sitt Energiewende har Tyskland nå EUs høyeste strømpriser. Likevel er CO2-utslippene per innbygger høyere enn i Norge.
Berg blir nærmest konspiratorisk når hun mer eller mindre beskylder Høyesterett for å være korrupt, ettersom de ikke konkluderte i favør av Greenpeace med flere i klimasøksmålet mot staten. Det er lov å være skuffet over dommen, men hun bør ta inn over seg at utfallet kan skyldes andre ting enn at Høyesterett har «olje på hendene».
Dersom Berg er opptatt av å skape en trygg framtid for kommende generasjoner, bør hun lese regjeringens energimelding, Energi til arbeid, som er langt mer nyansert enn hennes innlegg.