Dagsavisen-redaktør Bente Gravklev har en oppsiktsvekkende kommentarartikkel på trykk 6. juli som ikke kan stå uimotsagt. “Det blir kanskje en stund til vi hører historiene om de varme kvinnelige velferdsgründerne” starter hun innlegget med, og gir inntrykk av at man med rette nå kan kalle alle som driver helse- og velferdstjenester for det offentlige som " velferdsprofitører”. En betegnelse som ble brukt om dem som samarbeidet med tyskerne under krigen og hadde økonomiske interesse av det.
[ Men kall dem for all del ikke velferdsprofitører ]
Bakgrunnen for kommentaren er to alvorlige saker mot en helse- og velferdsbedrift. Den ene omhandler lagmannsrettens dom knyttet til tidligere konsulentbruk innenfor psykisk helse og bo- og omsorgstilbud, mens den andre omhandler korrupsjon i tidligere Aleris Omsorg, nå Stendi. Disse to sakene må Stendi selv svare for, men når hele bransjen svartmales er jeg nødt til å påpeke at det ikke er uvanlig at man har arbeidstvister i alle bransjer. Denne typen spørsmål kan komme opp til rettslig avgjørelse. Det er domstolenes ansvar å sikre at vi følger lovene slik de er ment å skulle følges.
Gravklev har også en høyst lemfeldig omgang med fakta. De aller fleste som jobber i helse- og velferdsbedrifter er faste ansatte. I de bransjeområdene det har vært innleid konsulenter, så er andelen konsulenter i dag lav og synkende. Blant over 4000 årsverk innen bransjene barnevern, psykisk helse, rus, boliger/avlastningstilbud for psykisk utviklingshemmede og brukerstyrt personlig assistanse, er 9 av 10 årsverk ordinært ansatte. Det viser en kartlegging vi gjorde av disse bransjene blant våre medlemmer i 2018.
[ Byfolk bygger ikke landet, må vite. ]
Siden 2015 har andelen selvstendig næringsdrivende konsulenter innen bo- og omsorgstilbud og psykisk helse redusert med over 33 prosentpoeng. Andelen selvstendig næringsdrivende konsulenter av totale årsverk i 2020 var 6,5 prosent, viser NHO Service og Handels siste kartlegging blant egne medlemmer fra mai i år.
Likevel er det ikke uvanlig med bruk av noen konsulenter i enkelte bransjeområder i kortere perioder. Slik er det også i offentlig sektor. Det handler for eksempel om at noen pasienter og brukere trenger helt spesielle, tilrettelagte tilbud.
Korrupsjonssaker oppstår dessverre i arbeidslivet fra tid til annen, både i offentlig og privat sektor, og uten at mediene avskilter hele bransjer.
Den andre saken som trekkes frem i kommentaren til Gravklev er Økokrims tiltale mot tidligere regiondirektører i Aleris Omsorg og en leder av et selskap som leverte tjenester til Aleris Omsorg. Jeg skal heller ikke her kommentere innholdet i saken, men det er viktig å påpeke at da Aleris Omsorg (nå Stendi) ble kjent med påstandene om kritikkverdige forhold, tok selskapet umiddelbart initiativ til en ekstern granskning og varslet selv Økokrim tidlig i 2019.
Korrupsjonssaker oppstår dessverre i arbeidslivet fra tid til annen, både i offentlig og privat sektor, og uten at mediene avskilter hele bransjer. Helse- og velferdsbransjen er godt regulert gjennom alle de krav som stilles og kontrolleres av offentlige oppdragsgivere, men ingen sektor kan regulere seg 100 prosent mot korrupsjon. Da har man ikke lenger et sivilsamfunn bygget på tillit.
[ Ung i trafikken: – Ikke så overrasket over mange skader fra elsparkesykler ]
Misbruk av skattebetalernes penger har dessverre oppstått mange ganger opp gjennom årene, også i offentlig sektor grunnet utro tjenere. En av de større enkeltsakene er den såkalte vannverksskandalen på Romerriket hvor store millionbeløp av offentlige midler ble hentet ut. I Oslo kommune har det vært en rekke saker opp gjennom årene, hvor kanskje den mest kjente er saken fra Undervisningsbygg tidlig på 2000-tallet. Den gangen ble osloskolene tappet for over 90 millioner kroner.
Medienes viktige oppgave er å avdekke urettmessig bruk av felleskapets midler. Det er imidlertid forskjell på å avdekke og å stemple hele næringer som kjeltringer. Det siste er ikke opplysende, men manipulerende.
Private velferdsleverandører utgjør i dag et betydelig og verdifullt bidrag i samarbeid med norske kommuner. Mange kommuner er helt avhengige av kompetansen og kapasiteten private utgjør for å klare å levere sine lovpålagte helse- og omsorgstjenester.
