Kommentar

Men kall dem for all del ikke velferdsprofitører

Korrupsjonstiltale og knusende dom mot velferdsgigant: Det blir kanskje en stund til vi hører historiene om de varme kvinnelige velferdsgründerne?

Bente Gravklev, Økokrim
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Bente Rognan Gravklev

Bente Rognan Gravklev

Oslo-redaktør i Dagsavisen

De varme myke hendene. Underbetalte engler i hvitt. Og på toppen sitter en dresskledt mann med nok av penger på bok? Dette er en slags karikatur av norsk helse- og omsorgssektor. Sannheten er langt mer sammensatt. Men mange synes jo det er uggent å tenke på at de som jobber med mennesker som trenger helse- og omsorgshjelp tjener dårlig og jobber beinharde turnuser, mens noen på toppen kan leve i luksus. Men fjollete karikatur til tross: Dessverre er det litt sånn. Det må vi kunne snakke bedre om. Vi må komme videre i debatten om private helse- og omsorgsaktører, utover reine skyttergravskriger mellom høyre- og venstresida. Det hadde vært veldig god timing akkurat nå, faktisk.

Luksusbil, båter og eiendommer. Dette skal tre direktører i Stendi, tidligere Aleris ha nytt godt av, ifølge Økokrims tiltale mot dem og underleverandøren Skagerak Group AS. De tiltalte bestrider alt, og mener at direktørenes private transaksjoner med selskapet som var underleverandør til velferdsselskapet Aleris, har vært helt etter boka, og ikke ulovlig.

Økokrim ser det annerledes. «Saken er alvorlig fordi korrupsjonen har skjedd i et selskap som utfører tjenester på vegne av det offentlige», sa konstituert statsadvokat Anne Glede Allumi pressemeldingen Økokrim sendte ut 24. juni. Ingen er dømt. Og man skal ikke forhåndsdømme. Men at direktørene som har hatt ansvar for Aleris’ innkjøp skal ha fått luksusfordeler på privaten, ser ikke bra ut. Stendi, som Aleris heter etter at svenske Ambea kjøpte dem, skal jobbe hardt for å bygge opp tilliten igjen. Men det må de jo, hvis de skal kunne opprettholde seg som velferdsgigant med avtale med 141 kommuner i Norge om tilbud innen barnevern, helse og omsorg.

Dommen i arbeidslivsrettssaken mellom Stendi og 22 omsorgsarbeidere, som har jobbet som såkalte konsulenter uten vanlig arbeidstakerrettigheter, bidrar heller ikke positivt for selskapets renomme. Noen mente venstresida forhåndsdømte i Stendi-saken. At ideologien sto i veien for å se de faktiske forholdene. Dette ble til og med prosedert for i tingretten. Og det kunne se sånn ut etter tingrettens dom.

Men Borgarting lagmannsrett ga omsorgsarbeiderne en viktig seier forrige uke. Stendi har vurdert lovverket feil: Arbeiderne skulle aldri jobbet som konsulenter, fritatt fra feriepenger og normale arbeidsrettigheter. De var i realiteten fast ansatte. Og fleksibiliteten som Stendi mente de fikk som et gode, har nok aller mest gagnet Stendi, som har vært fritatt for kostnader og ansvar.

Tydelige rammer er åpenbart viktig, ja. Men Økokrim-tiltalen har gitt oss et innblikk i en kultur som ikke bør ha fotfeste i norsk helse- og omsorg.

Dommen i lagmannsretten og tiltalen fra Økokrim har nok skapt hodebry hos omsorgsgiganten. Overfor Aftenposten uttaler kommunikasjonsdirektør Julie Borchgrevink at: «Dette er en alvorlig sak der Stendi selv har varslet og bistått Økokrim hele veien. Saken er også en påminnelse om at alle systemer avhenger av tillit.»

Hva som blir utfallet av saken der de tre direktørene er tiltalt for «grov korrupsjon», vet vi ikke. Men siden det er valgkamp, kan det jo være interessant å spole tilbake fire år.

Omtrent på samme tid som den ene regiondirektøren i Aleris, ifølge Aftenposten, sendte bilde av en solnedgang til eieren av Skagerak Groups AS, med ordlyden “Dæven Kim! Blir ikke stort bedre”, mens han satt i en båt som Skagerak-sjefen skal ha skaffet ham, raste debatten mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk. Oppropet Stopp profitt i velferden spredte seg, Rødt og SV sto i front, men et delt Ap litt bak seg. Retorikken var valgkamp-hard, og Høyre raste mot Rødt for bruken av ordet profitør. De mente at ordet har en klang man forbinder med 2. verdenskrig, og de ville ha seg frabedt slike angrep mot ærlige gründere.

Det toppet seg kanskje da Erna Solberg tok med seg pressen til Vågønes barnehage i Bodø og uttalte at «Enkelte partier mener at slike som Miriam er ‘velferdsprofitører’. Hun driver nemlig en privat barnehage i Bodø.» Så skulle det vise seg, etter en gjennomgang fra Faktisk.no, at ingen har kalt Miriam dette. Hun drev nemlig en barnehage der det var vedtektsfestet at hun ikke kunne ta ut profitt. Men Ernas poeng var fortsatt det samme: Hun fryktet venstresidas angrep på profitt i velferden ville ramme gründerne. De kvinnelige gründerne. Dette laget hun også en valgkampvideo om sammen med Trine Skei Grande (V), der hun kalte det «en velsignelse» for vårt samfunn at noen ønsker å ta tak i sosiale utfordringer.

I 2017 snudde de borgerlige partiene vinden og sikret flertall i innspurten av valgkampen. Her er partilederne klare for debatt dagen etter valget. Fra venstre: Trine Skei Grande (V), Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp) og Knut Arild Hareide (KrF). Foto: Vidar Ruud / NTB

Det er jo en velsignelse, ja, at folk ønsker å jobbe med mennesker som trenger hjelp. Det har Erna helt rett i. Men det har for lengst blitt bevist at toppene i de store velferdsselskapene i hovedsak ikke er kvinner. De vil sikkert gjerne jobbe med mennesker, og intensjonene kan være så gode som bare det. Men vi har fått gjentatte eksempler på at det tjenes mer enn nok til smør på brød og salt i grøt på privat velferd.

En av dem som er blitt kalt for velferdsprofitør er tidligere Aleris-topp, Erik Sandøy. Han ble portrettintervjuet av Frifagbevegelse under valgkampen for fire år siden. Da sa han at han levde greit med det stempelet, men fortalte om hvordan han hadde bygget seg opp fra grunnen innen barnevern. « Jeg har blitt vant til kritikken om å være velferdsprofitør. Det er et ideologisk basert, medieskapt begrep. Det rammer egentlig ikke», sa Sandøy, som samme år laget en egen brosjyre der Aleris skulle vise fram sitt perspektiv i profitør-spørsmålet, og hvordan de jobbet med helse- og omsorg. I denne brosjyren snudde Aleris om på begrepet, og stilte spørsmål om ikke de egentlige profitørene egentlig er brukerne av de gode tjenestene deres.

Vi kan spole fram fire år igjen. Til nå. Det er sommerstille. Streiken blant andre kommuneansatte sykepleiere ble avsluttet gjennom tvungen lønnsnemnd. Applausen for dem som står i velferdsstatens frontlinje, som vel kanskje også bør kalles en velsignelse for samfunnet vårt, har stilna for lengst. Stendi-dommen er en seier for dem som jobber innen privat velferd, og vil kunne skape presedens også i andre sektorer der man tenker at løsarbeid er veien å gå. Men har vi kommet så mye videre i debatten om profitt i velferd? I Oslo har de satt som mål om et barnevernstilbud uten kommersielle institusjoner innen 2023. Men fortsatt er det gode penger å tjene på norsk velferd for dem som vil.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) skrev i januar en kronikk i Aftenposten der han mente høyresiden hadde deler av skylda for at Rødt har fått sette premissene i debatten om profitt i velferden. Årsaken, mener Isaksen, er at Rødts prinsipielle nei er lettere å kommunisere enn Høyres «mer praktiske tilnærming». De er for eksempel for profitt i barnehagesektoren, men ikke skole, fordi det har vært nødvendig å få flere private inn i barnehagesektoren for å sikre full barnehagedekning. Så trenger de private velferdstilbyderne tydelige rammer og reguleringer, argumenterer han, for at ting skal fungere.

Tydelige rammer er åpenbart viktig, ja. Men Økokrim-tiltalen har gitt oss et innblikk i en kultur som ikke bør ha fotfeste i norsk helse- og omsorg. Om det er et profittforbud som må til, eller en tydeligere markering av hvem som skal styre de helt grunnleggende tjenestene våre, er ikke sikkert. Men debatten for fire år siden bør vekkes til live nå. Og det er et par retoriske grep, heltebilder og kampanjevideoer som kan skrotes.