Tidligere i år publiserte Kunnskapsdepartementet følgende gladmelding: Kan bli overskudd av lærere fram mot 2040. Saken handlet om resultatene av SSBs framskriving av lærerbehovet i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning, også kalt Lærermod.
Men saken fra KD nevner ikke premissene for SSBs framskriving.
[ Det er én norsk dialekt Sanna Sarromaa er svak for ]
Det viktigste av disse er at framskrivingen kun tar hensyn til endringer av beregnet antall barn, elever og studenter og antall lærere som blir ferdig utdannet. Alle andre størrelser holdes konstant.
Det tas ikke hensyn til at det er 20.000 i lærerstillinger i grunnskolen, og 7500 i videregående skole som mangler lærerutdanning. Så når rapporten sier det kan bli overskudd av lærere i 2040, er det under forutsetning av at det er like mange som underviser uten lærerutdanning som i dag.
Opplæringsloven sier hvilke kvalifikasjoner lærere i barnehage, grunnskole og videregående opplæring skal ha. Derfor virker det meningsløst at SSB gjennom Lærermod ikke legger til grunn at de som er tilsatt i lærerstilling uten lærerutdanning skal erstattes av ansatte med lærerutdanning. Verre er det at nasjonale myndigheter etter mitt syn skjønnmaler, og prøver å slå politisk mynt på rapporten ved å framstille resultatene av framskrivingen som noe annet enn det det er.
[ Det er harry populisme å si nei til en vaksine du får tilbud om ]
Under skjønnmalingen er dette noen realiteter: I Oslo gjennomføres 23 prosent av undervisningsårsverkene i grunnskolen og 21 prosent i videregående skole av ansatte uten godkjent lærerutdanning.
På landsbasis betyr dette at over 6 millioner undervisningstimer i grunnskolen utføres av ansatte uten godkjent lærerutdanning. I tillegg mangler 500 lærerårsverk før kommunene samlet oppfyller minstenormen for lærertetthet. Av disse mangler Oslo mer enn 60.
I barnehagen er situasjonen at det på landsbasis mangler 2500 barnehagelærerårsverk for å oppfylle barnehagelærernormen. Av disse mangler Oslo nesten 700. Samtidig ønsker et flertall av de politiske partiene å heve denne normen.
Det vil utløse et behov for enda flere barnehagelærere.
[ Lan Marie Berg har fått juling i seks år. Det er lenge å stå og se på ]
Rekrutteringssituasjonen er med andre ord helt forskjellig fra slik Kunnskapsdepartementet prøver å framstille den. Det er et veldig stort behov for å rekruttere flere med godkjent lærerutdanning både til barnehage og skole.
Spørsmålet er mer, hva må til for at det skal kunne skje. Vi vet at det utdannes nok lærere til å dekke behovet over tid. Hovedproblemet er at man ikke klarer å rekruttere mange nok av disse til lærerstillinger. Det er det etter vårt syn, to hovedårsaker til.
For det første, alle barnehagebarn og elever må gis en rett til oppfølging og undervisning av ansatte med godkjent lærerutdanning. For det andre, nært knyttet til det første, lønns- og arbeidsvilkårene for lærere er for dårlige.
Det hindrer rekrutteringen.
[ Tragedien i India kunne vært unngått ]
For de fleste lærergruppene er lønnsnivået under eller rundt 80 prosent av lønnsnivået til andre med tilsvarende høyere utdanning i samfunnet. I tillegg er mange andre rammevilkår som er viktige for å lykkes i jobben som lærer, for dårlige.
Tross dette, elsker de fleste lærere jobben sin fordi den er meningsfull og fordi det gir inspirasjon og glede å være veiledere for den oppvoksende generasjon. Men denne læreridealismen gir oss altså ikke nok lærere i barnehage og skole. Skjønnmaling fra politikere hjelper neppe. Derimot trengs det sterkere politisk vilje og mot, både nasjonalt og lokalt, til å ta beslutninger som kan sikre at barnehagebarn og elever har lærere som er kvalifisert gjennom lærerutdanning.
