Kommentar

En varslet katastrofe

Tragedien i India kunne vært unngått hadde den rike verden gjort som den lovet.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Iselin Stalheim Møller

Nyhetsredaktør i Dagsavisen

Bildene og historiene som nå strømmer ut av India treffer hardt. Pandemien er fullstendig ute av kontroll. Lik kremeres på parkeringsplasser, folk dør på gata av mangel på oksygen og familiemedlemmer i utlandet driver en desperat jakt på sykesenger, leger og behandling for sine kjære. Alle der kjenner noen som er rammet. Lørdag ble det registrert 401.993 nye smittede på en dag, det er verdensrekord. Søndag ble det registrert 3.689 koronadødsfall, det høyeste dagstallet så langt. Og dette er kanskje bare toppen av bølgen, de reelle tallene fryktes å være mye høyere i verdens nest mest folkerike land.

Mye tyder på at indiske myndigheter har gjort flere feil som har bidratt til at landet har havnet i den tragiske situasjonen det nå står. I januar erklærte statsministeren seier over pandemien. Det fikk naturlig nok folk til å slappe av. Ikke bare senket de skuldrene og lot munnbindet ligge, i mars ble de oppfordret til å delta på religiøse festivaler med massevis av folk. Under lokalvalgene så seint som i april holdt statsministeren selv folkemøter med tusenvis av mennesker.

Strengere smittetiltak hadde trolig ikke hindret en ny smittebølge, men omfanget kunne kanskje blitt mindre tragisk. Det kunne også vi, i den rike verden, bidratt til. For i et land der store deler av befolkningen ikke har mulighet til å holde avstand, holde seg hjemme og vaske hendene i reint vann, er det vaksiner som er den reelle løsningen. Men det går sakte. Så langt er under 2 prosent fullvaksinerte, rundt 10 prosent har fått første vaksinedose. Det til tross for at India huser verdens største vaksinefabrikk. Seruminstituttet er en viktig produsent av vaksiner til hele verden. Men den voldsomme smittebølgen har fått myndighetene til å prioritere vaksiner til egen befolkning. Eksportstansen får store følger for særlig fattige land i Afrika. Men hvem kan klandre dem? I alle fall ikke vi.

Fordelingen av vaksiner mellom rike og fattige land kunne knapt vært mer urettferdig

—  

Da pandemien rammet i fjor ble verdens land raskt enig om at vi skulle stå sammen om å bekjempe dette – alle veit at ingen er trygge før alle er trygge, vaksinene skulle fordeles rettferdig gjennom den globale innkjøpsordningen Covax. Sånn gikk det ikke. Fordelingen av vaksiner mellom rike og fattige land kunne knapt vært mer urettferdig. Når nesten 900 millioner vaksiner nå er distribuert rundt i verden har mer enn 80 prosent av dem havnet i verdens rikeste eller nest-rikeste land, skriver leder Tedros Adhanom Ghebreyesus i Verdens helseorganisasjon i en kronikk i The New York Times. Lavinntektsland har fått stusslige 0,3 prosent. Verdens rikeste har støvsugd markedet for vaksiner til egen befolkning og fortsetter med det. I helga ble det kjent at EU har sikret medlemslandene, og Norge, kontrakt på ytterligere 1,8 milliarder Pfizer-vaksiner fram mot 2023. Det bor om lag 450 millioner mennesker i EU, Norge og Island. Også Israel og USA planlegger allerede for å vaksinere befolkningen på nytt i høst.

Det strømmer nå på med livsviktig hjelp til India. Og kanskje også flere vaksiner. India er i forhandlinger med flere vaksineprodusenter, og USA kan komme til å dele på sine AstraZeneca-vaksiner, som amerikanske myndigheter fortsatt ikke har godkjent til egen befolkning.

Men dette løser ikke det egentlige problemet. Vaksiner er mangelvare i hele verden. Og så vi sitter og kjenner på at friheten ikke kan komme fort nok, men det som handler om noen ekstra uker for oss, kan bli år med venting for den fattige delen av verden. Nå blåses det liv i et forslag fra nettopp India som kan være nøkkelen til å få opp vaksineproduksjonen.

I oktober i fjor foreslo India og Sør-Afrika overfor Verdens handelsorganisasjon (WTO) at patentene på koronavaksiner settes til side så lenge pandemien varer. Tanken er at uten patenter kan mange flere land, og da særlig utviklingsland, lage vaksiner selv, uten å være avhengig av de mektige legemiddelselskapenes godkjenning. Forslaget fikk massiv støtte fra over 100 land, men ingen rike land var blant dem, og siden forslag i WTO krever at alle er enige, ble diskusjonen lagt til side. Motstanderne mener fritak fra patenter vil svekke legemiddelselskapenes lyst til å utvikle vaksiner i framtida og at det er mangel på råvarer og kunnskap som er problemet, ikke patentene. Forkjemperne mener det handler om hvem som skal ha kontrollen – lands folkevalgte myndigheter (som i stor grad har finansiert vaksineutviklingen) eller noen få mektige legemiddelselskaper. Den siste gruppa samler nå støtte fra stadig mektigere stemmer, WHO-sjefen selv er blant dem. Og nylig sendte 170 tidligere statsledere og nobelprisvinnere brev til president Joe Biden der de ber om at USA støtter patentforslaget. Noe annet er «moralsk galt og tåpelig», skriver økonom Joseph Stiglitz i The Washington Post.

Saken fortsetter under videoen.

Den store frykten er at jo lenger viruset får herje ukontrollert, jo større blir risikoen for nye, vaksineresistente mutanter. Mantraet om at ingen er trygge før alle er trygge er reelt. Det er på tide å sette vaksinene fri.