Debatt

Hva er en lykkelig barndom?

Alle bør få mulighet til å kjenne på gleden ved å tenke tilbake på barndommen.

Ved min fars barndomshjem i Vestbygd i Lødingen lærte jeg sammen med mine storesøstre havet å kjenne og behandle fiskefangsten, skriver innleggsforfatter.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ikke alle kan som Marcel Proust i voksen alder dyppe Madeleine-kake i te for så å drømme seg tilbake til sin lykkelige barndom. Mange mangler gode barndomsminner å hente frem. En familie- og oppvekstpolitikk må sikre alle barn og unge i Norge en god og trygg oppvekst.

For å sikre det kreves helt andre verktøy enn en ekstra ferieuke.

Oppvekstpolitikk henger nært sammen med familiepolitikk. Når KrF nå legger frem forslag om en ekstra ferieuke til barnefamilier og utvidelse av barselpermisjon uten øremerking av pappaperm, så velger de nærmest rene kontantutbetalinger. De overser resten av verktøykassa som politikken har til å foreta store samfunnsendringer. Et godt KrF-eksempel på hvordan staten skapte et kvantesprang i befolkningens helse var gjennom endring i røykeloven.

Folk må stå med lua i handa og be denne regjeringen om å få delta på helt nødvendige aktiviteter i barns liv.

Da jeg var leder av Arbeiderpartiets oppvekstutvalg hadde vi som rettesnor at vi skulle satse mer på universelle tjenester fremfor universelle kontantytelser. Å sikre den enkeltes familie-økonomi er grunnleggende viktig, men for å gjøre noe med årsakene til forskjeller mellom rik og fattig må man endre samfunnsstrukturer.

Politikk bør ikke handle om veldedighet eller om å dele ut penger.

Politikk bør bestrebe å endre systemer. For å si det billedlig: Man kan ikke bare dele ut fisk til de som ikke har mat. Man kan heller ikke bare lære dem å fiske. Man må endre hele fiskeindustrien slik at alle får fiske på like premisser.

Ville det vært naturlig at en fellesarena som grunnskolen fikk en egenandel? Og at de som ikke hadde råd til egenandel fikk søke om å få den dekket av fellesskapet? Nei vil nok de fleste si. Men de fleste aksepterer høy egenandel i barnehage og ikke minst SFO, og at de som har aller minst kan søke om støtte dersom de har dårlig råd. Folk må stå med lua i handa og be denne regjeringen om å få delta på helt nødvendige aktiviteter i barns liv. Å bruke midler både for økt deltakelse og kvalitet på disse arenaene er et viktig virkemiddel for å gi barn like muligheter for deltakelse. Samtidig blir det mulig for mor og far å stå i jobb.

Å sørge for at alle kan delta i en helhetlig skolehverdag gir bedre samfunnseffekt enn en ekstra ferieuke.

Barselpermisjonsordningen i Norge har lenge vært noe mer enn bare kontantutbetalinger til foreldre. I tillegg til at den sikrer nybakte foreldre tid med barna så sikrer det også gjennom opptjeningskrav at man er tilknyttet arbeidslivet både før og etter permisjon. Det er vist at en øremerking til pappa har gitt større uttak av fedrepermisjon. En øremerking sikrer pappa en reell rettighet til permisjon og de gir begge foreldre likere muligheter i arbeidslivet. Man kan få gjort noe med både arbeidslivet og likestilling samtidig som man sikrer gode rettigheter til barselpermisjon.

Alle barn og unge i Norge skal oppleve en trygg oppvekst med mestring og glede.

I dag vokser hvert tiende barn i Norge opp i en familie med dårlig råd. Å vokse opp i fattigdom i Norge, trenger ikke bare å bety at primærbehovene ikke er dekket, men det kan bety at fellesarenaer som barnehage, SFO, fritidsaktiviteter og ferieaktiviteter er utilgjengelige. Arbeiderpartiet mener at universelle ordninger, med velferdstjenester alle barn nyter godt av, er den beste måten å sikre barna våre gode oppvekstvillkår på.

Jeg har aldri smakt på Madeleine-kaker. Men jeg har ofte mine Madeleine-kake-øyeblikk.

Et av dem er når jeg er ute og fisker. Når jeg drar opp torsk, renser den og bærer fisken opp fra båten kommer jeg tilbake til sommerferier min familie hadde i Lødingen. Ved min fars barndomshjem i Vestbygd i Lødingen lærte jeg sammen med mine storesøstre havet å kjenne og behandle fiskefangsten. Jeg hadde tryggheten om at min far kjente og sto imot havets farer og jeg fant glede og mestring i mine søstres kyndige hjelp med fisken. Jeg følte meg trygg og jeg mestret.

Alle bør få mulighet til å kjenne på gleden ved å tenke tilbake på barndommen. Alle barn og unge i Norge skal oppleve en trygg oppvekst med mestring og glede. Å nå det målet er en stor og vanskelig oppgave. Målet nås bare ved en helhetlig og kunnskapsbasert oppvekstpolitikk som gir alle muligheter til deltakelse på flere arenaer. Ikke bare en ekstra ferieuke.

Mer fra: Debatt