Kjære Raymond Johansen.
Nå er det ikke smittevernstretthet eller støyen fra togene som stjeler nattesøvnen vår her på Vålerenga. Det er tanken på at baneNORS utbyggingsplaner skal vedtas. Har Bystyret virkelig tenkt til å ofre de 600 barna som går på Vålerenga skole sin hverdag, helse og læringsmiljø?
[ «Solbergs legge seg flat-manøver blir bare mindre og mindre flat» ]
Dersom det går slik vi leser i media, vil bystyret i dag vedta baneNORs togutbyggingsplaner i Brynsbakken mellom Vålerenga og Kværnerbyen. Dette vil medføre at det ene skolebygget og skolegården, skolehagen, lekestativet, basket-og fotballbanen – der elevene aller helst oppholder seg i friminuttene - vil havne i rød støysone.
Støy innebærer alvorlig helsefare.
Allerede i dag er det umulig å snakke og bli hørt når et tog dundrer forbi.
Støy kan virke negativt på trivsel, prestasjonsevne, kommunikasjon og sosial atferd, samt bidra til stressrelaterte sykdommer. Bystyrets medlemmer hadde neppe godtatt dette som arbeidsforhold på sin egen arbeidsplass. Støybildet i prosjektet er ikke tilstrekkelig utredet i planene som ligger fore. Ergo er heller ikke støydempende tiltak i budsjettet. Vi frykter dårlige og billige løsninger. Støydempende vinduer er ett av tiltakene baneNOR vil anbefale, og støydempende vinduer virker ikke ute. De fjerner heller ikke støyen inne – de DEMPER den.
[ MDG-Lan vil øke bompengene betydelig i storbyene ]
I skolebygget Tippen i rød støysone må læreren klare å samle tankene i økt og hyppigere støy. Barna våre skal forsøke å lære. Om sommeren, når heten er på sitt verste, kan vinduene ikke åpnes for å lufte.
Har ikke elevene og læreren vondt i hodet fra før av fra bankemaskinene utenfor eller den senere togstøyen, får de det av stekende varme klasserom med dårlig luft. Skolehagen, som kommunen støtter og som dere ønsker at vi skal benytte hyppig som læringsarena, vil bli vanskelig å bruke - rett og slett fordi barna ikke kan høre hva læreren sier.
Denne saken er for dårlig utredet. Det vet dere i bystyret godt
Allerede i dag er det umulig å snakke og bli hørt når et tog dundrer forbi. Med økt togtrafikk blir dette selvsagt et hyppigere problem. I friminuttene må barna rope til hverandre når de leker for å bli hørt. Dette vil skape enda mer støy og en amprere stemning i elevgruppen. Brynsbakkenprosjektet innebærer en alvorlig forringelse av barnas læringsmiljø, helse og nærmiljø.
Det er ingen skam å snu.
Denne saken er for dårlig utredet. Det vet dere i bystyret godt. Vi lokalbefolkningen har vist at det finnes andre og bedre løsninger – med lokk – enn det baneNOR har klart å hoste opp. Vi appellerer til politikerne om å ikke akseptere planene som foreligger, men vende bunken og be om at nye alternativer utredes der det tas hensyn til barn og en positiv bymiljøutvikling slik at Vålerenga fortsatt blir et godt sted å vokse opp.
La meg også minne om FNs barnekonvensjon artikkel 4. som pålegger oss voksne å gjøre det som er best for barna. Er det barnas beste å starte en gigantisk togutbygging bokstavelig talt kloss opptil en skole uten at støy er blitt skikkelig utredet? I 1992 sikra du oss som samferdselsbyråd bom i Strømsveien, Raymond. Det stoppet alle vogntogene og personbilene som hver dag dundret gjennom gatene våre.
Det var et vannvittig løft for lokalmiljøet, tryggheten – og ikke minst barna! Ikke svikt dem nå.