Etter at en voldelig elev ved Oslo handelsgym skadet lektor Clemens Saers for livet, er utdanningsdirektør Marte Gerhardsen ute av stand til å svare på om lærere må informeres om voldelige elever.
I 2016 brøt tidligere og avsatte skoledirektør Søgnen lovverket, ved ikke å varsle Arbeidstilsynet om 901 alvorlige tilfeller av grov vold mot lærere.
Les om saken: Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. Nå krever han 250.000 i oppreisning fra kommunen.
Drapsforsøket på Saers ble ikke meldt. Ikke uventet skrev Søgnen til Saers, at hun ikke tar ansvar for skadene han fikk. Ny direktør Marte Gerhardsen ble 18.12.19 invitert til Dagsnytt 18 for å snakke om Saers-saken.
Gerhardsen sa at hun har lite kunnskap om Saers-saken til tross for at det var temaet. For Gerhardsen var det for vanskelig å svare på om lærerne har krav på informasjon om voldelige elever.
Hun påtok seg ansvar for lærernes trygghet, men hadde ingen mening om informasjon og tiltak i en tid med økende vold. Med et flaut smil vred hun seg på stolen, var lei seg og sa at lignende hendelser kan skje.
Bedriftsrådgiver og forfatter Lisa Wade var derimot krystallklar. Rektor visste at eleven som skadet Saers var ytterst farlig, likevel ble det ikke igangsatt tiltak. Arbeidsmiljøloven gjelder ikke for lærere, fordi det offentlige har gått fri.
Drapsforsøket ble av skoleledelsen beskrevet som en uheldig episode.
Saers ble gjort ansvarlig for overfallet, og omdefinert fra å være en ressurs til å bli et problem skolen ville bli kvitt. Saers har ført saken for tingretten og lagmannsretten fordi saken er prinsipiell.
Han har krevd oppreising fra Oslo kommune fordi arbeidsgiver skal ha ansvar for lærernes sikkerhet. Skolen visste at eleven var farlig for medelever, lærere og egen familie. Saers visste ikke dette og kunne ikke ta forholdsregler.
Saers beskrivelse av hvordan skolen ville kvitte seg med ham etter overfallet, er ille.
Politisk redaktør i Dagsavisen, Lars West Johnsen, har etterlyst rektors omsorg for sine ansatte. Mitt svar er: Fasade er viktigst!
Informasjon forsvinner i lukkede rom! Som lærer opplevde jeg å bli skriftlig irettesatt av rektor fordi jeg under «sak til eventuelt», på lærerværelset, tok opp manglende felles informasjon og felles håndtering av utagerende og voldelige elever.
Petter Mejlænder skrev 21.09.17 i Morgenbladet, at volden i skolen handler om en større systemsvikt. Dagen etter drapsforsøket ble Saers, av en jurist fra Utdanningsetaten, beskyldt for å ha fremprovosert volden. En vanlig herskemetode med rektor som lojal bisitter.
Det er en skam at da eleven som reddet Saers mottok Carnegies heltediplom, var ingen fra kommunen eller skolen representert.
Les også: Vinner jeg i høyesterett, får det virkninger ikke bare for lærere
At Saers ville lukke døren for en inntrengende voldelig elev med følge, er etter min mening en riktig handling. Skriv av 29.06.11 fra Utdanningsdepartementet til Oslo kommune sier: «Om adgangen til bruk av tvang og makt i skolesektoren», «Personalet har ikke bare en rett, men også en plikt til å gripe inn, for å hindre at elever skader eller plager andre elever eller skader seg selv eller skoleeiendommen».
Saers gjorde sin plikt, mens rektor gjemte seg bak ryggen til Utdanningsetatens advokat.
Lærerne ved Lofsrud skole skrev i 2019, i en kronikk i NRK Ytring: «Høylytt og obskøn omtale av lærere og medelever, trusler, filming i klasserommet, hinsides språkbruk og voldsepisoder, som også filmes og spres på sosiale medier. Dette er bare noe av det som foregår i Osloskolen i 2019».
Eksemplene fra Lofsrud skole viste behov for konkrete strakstiltak. I Saers-dommen er det ingen eksempler på konkrete, daglige strakstiltak og klare sanksjoner rundt eleven, som burde vært håndhevet av et samlet lærerpersonale. Noen dagers utvisning og noe uklart miljøarbeid holder ikke.
Slik jeg ser det, unngår også dommen å drøfte begrepet «grovt uaktsomt», i lys av Opplæringslovens paragraf 9a-3, vedrørende ansattes plikt til umiddelbart å varsle, og om nødvendig og hvis det er mulig, gripe inn ved krenkende ord eller handlinger, diskriminering, vold og rasisme.
Umiddelbar og daglig inngripen, felles sanksjoner og bortvisning, er preventivt.
Det er en systemsvikt og grovt uaktsomt når preventive hensyn ikke er i henhold til opplæringsloven!
Dommen fra lagmannsretten, viser at lovpålagt taushetsplikt etter lovverket ikke var til hinder for å informere skolens personale om at eleven utgjorde en alvorlig sikkerhetsrisiko, og at det var et behov for å informere alle lærerne. Dette ble ikke gjort og viser dermed en grov og uaktsom brist i sikkerheten.
Dommen overser at andre etater tar andre forholdsregler enn skoleverket, vedrørende informasjon og håndtering av voldelige personer.
En saksbehandler ble drept på Ammerud Nav-kontor. Nav har lært alltid å informere sine ansatte som ikke skal møte farlige brukere alene. I helsevesenet og spesielt i psykisk helsevern, blir de ansatte kontinuerlig informert om farlige pasienter.
Saers kjente ikke til den tikkende bomben over gangen. Ingen felles handlingsplan fantes.
At eleven tidligere hadde gått til alvorlig angrep på en medelev, var ikke nevnt i skolens referater. Dommens syn på at skolen baserer seg på Utdanningsetatens rutiner holder ikke, når uansvarlige rutiner ikke samsvarer med behovet for trygghet.
Les også: Voldsskadete lærere må selv bære ansvaret
Dommen sier at bare dersom det konstateres grov uaktsomhet, må lagmannsretten ta stilling til om dette er utvist av en person eller et organ som omfattes av Oslo kommunes organansvar.
Etter en dom i 1995, har det ifølge lagmannsretten, ikke kommet dommer fra Høyesterett som gir en ytterligere avklaring av rekkevidden av det kommunale organansvaret. Volden øker. I 2020 må vi ha dom der ansvar plasseres, og vanlige folks rettsfølelse ivaretas.
Etter Søgnens fall, trenger ikke Oslo-skolen en kunnskapsløs direktør Marte Gerhardsen som skaper forvirring og ansvarsfraskrivelse.
Dagsavisen har rett i at dette er en Kafka-prosess. Saers har brakt saken inn for to rettsinstanser for å forbedre sikkerheten til lærere og elever.
Skoleetaten og juristene har ikke tatt det etiske og moralske ansvaret for Saers. På grunnlag av en ulogisk og tragisk dom som frifinner kommunen, må Clemens Saers etter nesten å ha blitt drept i klasserommet og har store skader, betale saksomkostninger på over 1,5 millioner kr.
Følg hjemmeside: clemens.saers.com. Saers trenger økonomisk støtte. Han har for hele Norges lærerstand anket til Høyesterett. Vipps i solidaritet!
