Mark Hanna, en republikansk politiker, skal visstnok ha sagt: «There are two things that are important in politics. The first is money, and I can't remember what the second one is.»
Penger har alltid vært viktig i politikken, ikke bare i USA. Med penger kan man finansiere valgkamp og opplyse velgerne om partiets løsninger for felleskapet.
Dette er ikke bare viktig for å mobilisere velgere, men kan også bidra til at hjemmesitterne i større grad deltar i samfunnsdebatten og bruker stemmeretten sin.
Mer suspekt blir det når aktører med mye penger kjøper reklameplass for å påvirke den politiske debatten. I disse dager reklamerer Equinor – som er 70 prosent statseid – for Equinors annonsørepisoder i podcasten Forklart, som blir produsert av Aftenposten.
Gjennom seks episoder forteller Equinor det norske folk om årsakene til at vi fortsatt utvinner og bruker olje.
Her dreier det seg ikke om en avholdskampanje fra en etat som Helsedirektoratet, som har allmenn helseinformasjon som formål.
Det dreier seg om en kjempe som griper rett inn i samfunnsdebatten og bruker millioner på reklame, forkledd som folkeopplysning om årsakene til at vi fortsatt utvinner olje.
Delta gjerne, men..
Jeg mener på ingen måte at Equinor ikke skal delta i oljedebatten.
Equinor sitter på mye kunnskap om en inntektskilde som har vært med på å forme Norge, og er dermed en viktig stemme i debatten om hvor oljeavhengig vi skal være i tiden som kommer.
Det er imidlertid stor forskjell på å delta i debatter på Dagsnytt 18 og å betale seg til noe som vanskelig kan leses som annet enn et innspill til den økte oppmerksomheten rundt klimaproblematikken.
I politiske debatter har man journalister som sørger for balanse ved å inkludere perspektiver fra begge sider.
Det gir lytterne mulighet til å veie argumenter opp mot hverandre og bestemme seg for hvem de er enige med. Når Equinor benytter seg av reklame for å fremme sine politiske syn, går de på utsiden av de etablerte rammene for politisk debatt.
I annonsepodcasten blir forklaringene på hvorfor vi fortsatt trenger å utvinne olje framstilt som et nøytralt innspill i klimadebatten fra en folkekjær aktør.
Samtidig står Equinor for to prosent av verdens olje, og det er dermed liten tvil om at de har store interesser investert i videre oljeutvinning.
Arvesølvet
Med sin fortid som Statoil er Equinor selve symbolet på velstandsutviklingen som Norge har hatt de siste 50 årene.
Også blant de unge, som er mer klimabevisste enn tidligere generasjoner og ikke har opplevd tiden før oljen, er Equinor populær.
År etter år blir Equinor kåret til en av de mest attraktive arbeidsgiverne i Norge (Universum-undersøkelsen). Med denne statusen kan Equinor gå inn i klimadebatten med en legitimitet som få bedrifter kan.
Men selv om Equinor er folkekjær og nyter tillit, betyr det at vi ønsker at hel- eller delvis private bedrifter skal kunne påvirke det offentlige ordskiftet?
Hva om Vy kjøpte reklame som opplyste om de negative virkningene av å konkurranseutsette jernbanen, eller NorgesGruppen benyttet seg av reklame for å endre folks syn på konkurranselovgivningen?
Pressen som portvokter
Mediene lider under forbrukernes manglende villighet til å betale for nyheter, og lever under stadige trusler om redusert pressestøtte.
I slike tider er det forståelig at Aftenposten synes det er vanskelig å takke nei til pengesterke aktørers reklameinnsalg. Samtidig er det viktigere enn noen gang at de er seg bevisste sin rolle som fjerde statsmakt og tar sin del av ansvaret for å forhindre uryddig påvirkning av den politiske debatten.
Som seriøs nyhetsaktør burde Aftenposten reflektere rundt de mulige langsiktige konsekvensene av å selge reklame til en bedrift som har mye å vinne på å påvirke klimadebatten.
Hvis mediene ikke gjør gjennomtenkte valg, risikerer vi i ytterste konsekvens å bevege oss mot et samfunn slik det USA som ble karikert av Mark Hanna. Nå, over 100 år senere, annonserte Twitter nylig at de forbyr all politisk reklame, som et stikk til Facebook som har blitt sterkt kritisert for å påvirke det amerikanske valget gjennom å bidra til å spre usannheter.
Politiske spørsmål + reklame = ?
Uavhengig av om man er enig med Equinor i at oljeutvinningen bør fortsette, kan man synes det er problematisk at næringslivsaktører skal kunne betale seg til innflytelse.
Hvorvidt vi skal fortsette å utvinne olje er i aller høyeste grad et politisk spørsmål, og jeg synes det er vanskelig å finne gode argumenter for at bedrifter med mye penger skal få påvirke det offentlige ordskiftet, mens mindre bedrifter og interessegrupper uten den samme kapitalen ikke har råd til å bli hørt.
Det er derfor det er så viktig at politisk debatt foregår på arenaer som tar hensyn til slike skjevheter. Problemet er med andre ord ikke at Equinor deltar i klimadebatten – det er flott, men hvilken arena de velger å benytte seg av.
