Debatt

Burn-out generasjonen

De er vokst opp med play-station, ipad, smart telefon og alltid musikk på øret. Alt skjer fort og alt skjer samtidig. De har utviklet en utrolig evne til å raskt sette seg inn ny teknologi, ta hurtige avgjørelser og surfe fra det ene til det andre. Kapasiteten er imponerende. Touch-generasjonen kalte vi dem for noe år siden og så mange muligheter for god arbeidskraft. Dog noe bekymret for evnen til å ikke gå i dybden. Nå begynner vi å se konsekvensene av at hjernen alltid går på høygir og identiteten skapes på skjermen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Finner ikke AV-knappen

I jobben min som helsecoach og mindfulness instruktør møter jeg stadig flere unge under 30 år som har møtt veggen eller har tegn på utbrenthet. Felles for dem alle er at de trenger hjelp til å finne AV-knappen. De søker hjelp fordi de har søvnproblemer, er deprimerte og veldig slitne. Daglige gjøremål som å svare på mail, rydde i leiligheten eller handle mat, er tungt. De sliter med konsentrasjonen og hopper fra et gjøremål til et annet. Å slappe av i ferien er umulig.

Avhengig av sosiale medier

Avhengighet starter i det små og utvikler seg sakte, plutselig skjønner vi at de daglige vanene eier oss og ikke vi lenger dem. Første gang jeg skjønte at det begynte å bli alvor i forhold til sosiale medier, var da datteren min var i tvil om hun kunne bli med på ferie til Brasil fordi hun var redd for å bryte 'strike-ene’. Det var viktigere å opprettholde daglig kontakt med tilfeldige folk på Facebook enn å kjenne sol, varme og annen kultur på kroppen!

Oppegående flotte jenter tør ikke legge ut nytt profilbilde på Facebook fordi de er redde for at antall likes skal bli mindre enn det de har fra før. Og det er blant en generasjon som sier at de ikke lenger bruker Facebook!

Hva gjør det med dem når de så til de grader er avhengig av en sosial form hvor de må være PÅ hele tiden (veldig mange kan ikke gå på toalettet uten å ha med mobilen) og hvor identiteten  skapes i en kunstig verden hvor perfekt utseende er så dominerende? Hva gjør det med dem og de rundt dem (babyene deres!) når de ikke klarer å være ordentlig tilstede In Real Life?

Godt trent til å prestere på høygir

Generasjonen som er vokst opp med mange parallelle stimuli og har skjønt kodene for å tilegne seg kunnskap raskt, er en utrolig ressurs i verden i dag. Å ha muligheten til å kunne utvikle teknologi som tidligere generasjoner ikke har vært i stand til, gir kick.  En presterende hjerne på høygir gir adrenalinrush og dopamin-lykke.

Ulempen er bare det at det er lettere for en overstimulert hjerne å søke enda flere stimuli (også kunstige!) enn å finne ro. Den farlige spiralen er i gang.

Varsko

Vi som har levd en stund, og jobber med psykisk helse, vet at selvfølelse bygges innenifra, med støtte fra trygghet rundt oss. Og at det må være en balanse mellom å være PÅ og AV for å få kontakt med hele nervesystemet og de gode ro- og lykke hormonene som oxytocin, seratonin og melatonin. Hormoner som gjør at vi kan klare å være tilstede og bygge gode og nære relasjoner til oss selv og de rundt oss.

Det er ikke noe nytt at verdien av prestasjon blir for viktig, ‘flink-pike-syndrom’ er utbredt også i voksne generasjoner. Det å ha ‘mange baller i lufta samtidig’ var også in på 80-tallet.

Det som er et varsko er at generasjon etter oss er vokst opp med, og er så gode på, å være PÅ. I så stor grad at de har enda større vanskeligheter med å finne AV-knappen. De er flere, og utfordringene kommer tidligere.