Stopp inkassobransjen!

Den siste tiden har vi fått fornyet debatt rundt inkassobransjen, og nå er kritikken kommet helt til toppen av det politiske hierarkiet med krav til justisminister Tor Mikkel Wara om han må gjøre noe. Det er på høy tid, for etterhvert som postkasser fylles av inkassokrav, hoper det seg også opp skrivebordene til Namsmennene, som får inn stadig flere krav mot folk som sliter med ubetalte regninger, kredittkortgjeld og forbrukslån.

Norge har den mest lønnsomme inkassobransjen i verden, og det er all grunn til å spørre seg om vi vil være med på det.

Den siste uka har NRK satt søkelys på firmaet Merlin og deres betalingssystemer for fastleger. Den samme eierstrukturen som står bak Merlin eier også inkassoselskapet som raskt tjener ytterligere penger på ubetalte krav. I året som har gått er 27.000 betalinger fra fastlegekontorene endt i tvangsinndriving fra namsmannen, noe som er fire ganger så mye som sammenliknet med året før.

I et intervju med NRK uttalte juss-professor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo at denne bransjen har de høyeste inkassosatsene i noe land han kjenner til, og at vi er vitne til en industriell masseproduksjon av små-krav som går til tvangsinndrivelse. Andenæs mener Melin er blitt en belastning for legene og at selskapet beriker seg på en etisk, tvilsom måte.

Dersom vi sammenligner første halvår i 2018 med første halvår i 2017 ble det sendt 20 prosent flere saker til inkasso. I 2019 forventes det overstige ti millioner inkassosaker i Norge, noe som er dobbelt så mange som i Sverige, sett i forhold til folketallet. Inkasso er blitt en så lukrativ bransje at byråene sloss om å kjøpe gjeld og ubetalte regninger. Staten har fastsatt maksimalsatser, men dessverre bruker bransjen disse maksimalsatsene nærmest uten unntak til å beregne det maksimale de har lov til i hver enkelt sak.

Nytt av året er at firmaene Evry og Finans Norge har fått konsesjon til å etablere gjeldsregistre i Norge, som skal hete henholdsvis Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon. Evrys register skal være operativt i starten av 2019, mens Finans Norges er klart neste sommer. Barne og likestillingsdepartement mener gjeldsregisteret er et viktig tiltak for å få bukt med den høye forbruksgjelden blant nordmenn, som nå er på over 100 milliarder kroner. Et gjeldsregister er veldig bra men det er langt fra nok. Daglig bombarderes vi med reklame om raske finanser og lån på TV. Kredittselskaper sponser nasjonale idrettsarrangementer og brev i postkassa ber oss benytte oss av tilbud om å samle eksisterende kredittgjeld osv. På toppen av det hele finner fi underholdning i folks skjebner, med programmer som TV3s Luksusfellen, kun avbrutt av reklamepauer hvor kjendiser reklamerer for nett-kasinoer med raske gevinster og gratis «freespins».

Tilbudene om små beløp til skyhøye renter, lån uten spørsmål og avtaler hvor man først gjør opp for varene om 3,4 eller 9 måneder ser vi overalt. Det er viktig å ha det klart for oss at inkassobransjen er så og si uten risiko. En norsk undersøkelse fra 2010 viste at bare halvparten av unge mellom 18 og 20 år vet hva rente er, og kun 40 prosent klarte å plukke ut det beste av tre forskjellige lånetilbud. Å få et fag om personlig økonomi fag inn i skolen kan gjøre ungdommene bedre i stand til å ta hånd om sin egen fremtid i en jungel full av grådige finansrovdyr, men vi må også ta grep for å forandre selve jungelen

Vi kan ikke være oss bekjent med å ha verdens mest lukrative inkassobransje, en bransje uten risiko men med store gevinster. Det skal selvfølgelig ikke lønne seg å ikke betale regningene sine, men vi må ha et økonomisk system som fungerer for folk, ikke bare for kapitalister.