Når naturressurser skal kommersialiseres oppstår det ofte konflikter, særlig der det involverer store naturinngrep. Det vekker sterke følelser både lokalt og nasjonalt og etablering og utbygging av vindkraftverk er ikke noe unntak. Norges relativt ambisiøse klimamål har forpliktet oss internasjonalt til å redusere CO2-utslipp.
Utbygging av fornybar energi trekkes ofte frem som et svar på forpliktelsene. Vindkraft er i økende grad ønsket som energiform i Norge og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) jobber i disse dager med en ny nasjonal plan og et rammeverk for vindkraftutbygging.
Samtidig stiger temperaturen i den offentlige vindkraftdebatten. Konfliktlinjene spisses og lokale protestbevegelser mobiliseres. Spenningene er et resultat av motsetningene mellom en ambisiøs nasjonal politikk for fornybar energi og en lokal (og nasjonal) opposisjon, som er motstandere av og delvis avviser denne politikken.
Konfliktene i vindkraftutbygging i Norge er sammensatte. Eksempelvis hersker det en overordnet politisk spenning mellom globale klimahensyn og lokale natur- og miljøhensyn. Eller sagt på en litt annen måte – skal «uberørt» norsk natur bygges ut med vindmøller for å redde klimaet?
Andre konflikter handler om lokale sosiale og økonomiske konsekvenser av etablering av store vindkraftanlegg. De som argumenterer mot viser ofte til hvordan vindmøller forstyrrer og skader dyreliv, skaper støy og visuell forstyrrelse av landskapet og fører til forringelse av eiendomsverdi. Forkjemperne på sin side viser ofte til (grønne) lokale arbeidsplasser, eiendomsskatt til kommunen, og noen ganger kompensasjonsordninger mellom utbygger og kommune, eller mellom grunneier og utbygger.
Men bak disse relativt håndgripelige og materielle konfliktene er det også noen mer uhåndgripelige (og kanskje dypere) konflikter som handler om stedsidentitet, stedsverdier og innflytelse.
Lokal motstand handler dermed også om frustrasjon over ikke å bli anerkjent som relevante aktører i planleggingen og utvikling av lokalsamfunn og nærområde. Noen ganger oppleves ikke selve planprosessene som gjennomsiktige for alle involverte parter. Opplevelsen av juridisk og prosessuell rettferdighet, kan bety mye for hvordan aktører forholder seg til vindkraftutbygging. Gode planprosesser og lokal deltakelse kan med andre ord være svært avgjørende for hvilken legitimitet vindkraft (og lavutslippssamfunnet) vil få på lang sikt.
Et viktig spørsmål blir da hvordan vi kan legge til rette for gode prosesser, hvem sine interesser det i dag legges til rette for – og hvilke andre som burde være med?
En siste dimensjon i vindkraftkonfliktene kan knyttes til følelsen av rettferdig fordeling av goder og byrder i et lokalsamfunn. Vindmøllene står fysisk plassert på private eiendommer hvor grunneier kompenseres. Men hvem eier vinden og hvordan bør overskuddet fra fornybar energiproduksjon fordeles?
Støy og visuell forsøpling er en byrde som treffer bredere enn grunneier og som noen vil hevde ødelegger lokal livskvalitet. I noen tilfeller vil en håndfull aktører tjene penger på en virksomhet som skaper ulemper for hele lokalsamfunnet. Det kan være interessant å vurdere om konfliktene rundt vindenergi ville være annerledes (og kanskje mindre) dersom man som i vannkraftutbyggingen hadde en sterkere regulering og omfordeling av overskuddet fra energiproduksjonen til lokalsamfunnet.
Dersom fornybar energi virkelig skal være en del av fremtidens løsning på klimautfordringene, vil nasjonale rammeverk og gode tekniske løsninger ikke være tilstrekkelige virkemiddel for å til dette. Like viktig er det å få kunnskap om hvordan utbyggingen av fornybar energi påvirker lokalsamfunn, hvilke konflikter som eventuelt oppstår, hvorfor de oppstår og ikke minst – hvordan lokal politikk og planlegging kan bidra for å dempe konfliktnivået.
Ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging på UiA er vi nå i gang med et forskningsprosjekt, der vi stiller spørsmål ved utfordringer og muligheter for bred deltakelse i planleggingen av vindkraft i Norge. Vi utforsker både politikkfeltets utvikling og konkrete planprosesser i områder der vindkraft er blitt utbygget eller er i ferd med å bygges ut i Norge.
Gjennom samarbeid med kolleger ved Danmarks Tekniske Universitet undersøker vi vindkraftutbygging i Danmark og Skottland – hvor store konflikter over lang tid har brakt ny politikk, prosesser og eierskapsmodeller på banen. Hvis ikke klimapolitikken skal miste sin legitimitet (brede sosiale aksept) blant samfunnets innbyggere er det nettopp slik kunnskap vi må søke å utvikle, for å legge grunnen for en bedre politikkutvikling.