Debatt

Vi må diskutere monarkiet før Håkon blir konge

Kong Harald virker som en hyggelig fyr og det vil bli trist når han går bort. Samtidig er det naturlig med en diskusjon om statsform når en ny arving tar over. Problemet med den diskusjonen er at den vil være preget av emosjonelle argumenter. Vi trenger diskusjon på prinsipielt nivå når vi diskuterer statsform ikke «mimre dokumentarer» på NRK og VGtv.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Vi bør være kritisk til vår egen kultur og spørre oss om hva vi mener er et godt samfunn og bygge opp institusjoner som leder mot det gode og rettferdige samfunn. Monarkiet er foreldet, unødvendig og direkte i strid med våre demokratiske institusjoner. Tiden for en statsrettslig evolusjon er overmoden.

En hyggelig kongefamilie må ikke hindre den prinsipielle debatten

I Norge er «demokrati» et pynteord alle er for og ingen er imot. Vi er stolte over vår demokratiske arv, men det er et område vi ikke føler vi trenger å være så prinsippfaste på vår demokratiske kjærlighet. Kongehuset bryter direkte med prinsippet om likeverd og likhet for loven.
Det fødes mennesker i Norge i dag som automatisk skal være overordnet andre mennesker og ha medfødte rettigheter som gjør at de får en større betydning, både kulturelt, men også gjennom maktposisjoner. Dette er en direkte krenkelse av demokratiet.
For å kopiere den amerikanske filosofen John Rawls og hans tankeeksperiment «uvithetens slør». Se for deg at du skal utforme prinsipper for hva som er et rettferdig og godt samfunn uten å vite hvilken rolle du ville fått i samfunnet. Ville du da virkelig plassere et statsoverhode som skulle fødes til rollen på toppen?

En samlende funksjon

En vanlig påstand er at folk ikke ønsker president for personen ikke virker samlende. Man trenger ikke se lenger enn til USA og Donald Trump for å se at en president kan splitte en nasjon. Men er da løsningen å spille lotto med statsoverhodet slik at en tilfeldig person fødes til å bli et nasjonalt symbol og som vi skal håpe på blir en samlende figur?
I argumentet om at kongen har en samlende funksjon blir hans apolitiske natur dratt frem. Men her vil jeg hevde det motsatte. Det er politikk i at kronprinsen besøker amerikanske våpenprodusenter eller deltar på kondolanseseremonier i Saudi Arabia. Her kommer igjen problemet med monarkiet, vi har svært begrensede måter å holde dem ansvarlige for slike politiske avgjørelser.

Den kulturelle verdi

Hovedargumentet for monarki er den kulturelle verdien. Her må vi vekte ulike hensyn mot hverandre. Det kulturelle argumentet har en innebygd udemokratisk kjerne og står i motsetning til det levende folkestyre. Jeg mener det er klart at det demokratiske prinsippet burde veie tyngst i det 21-århundre.
Det er for øyeblikket en folkelig oppslutning rundt monarkiet i dag selv om en spørreundersøkelse fra i fjor viser utvikling og at fire av ti under 30 år som har en mening svarer at de på fritt grunnlag ville valgt republikk som styringsform i Norge. Derfor er det helt nødvendig med en større offentlig debatt og jeg håper kronprins Håkon søker enn viss demokratisk forankring og oppfordrer til folkeavstemming. Dersom man skulle gjort det burde en utløse folkeavstemming om fem år slik at en kunne fått en større debatt over tid.

Dyrere enn mange tror

Det norske kongehuset koster mye mer enn vi blir fortalt, måten det føres på statsbudsjettet gjør at vi ikke får det riktige bildet. Dagbladet fant ut i fjor at monarkiet koster minst 460 millioner og kan koste opptil 760 millioner i året. Alt etter hvordan man regner Garden sine utgifter. Men medregnet det, har monarkiet fra 2010-2016 kostet norske skattebetalere 4,9 milliarder.
Den kongelige apanasjen er 6 ganger større enn statsministeren sin lønn. Det kongelige hoffet har over 150 fast ansatte og lønner rundt 300 personer i året. Men det er vanskelig å finne eksakt hvor store verdier kongefamilien har og hva dem egentlig koster ettersom de ikke er underlagt offentlighetsloven og med det er hevet over innsyn og ettersyn.

Tid for debatt

Overgangen til ny monark er trolig ikke så langt unna, og vi må ta debatten. Jeg håper å kunne leve i et Norge der det symbolske overhodet er valgt av folket og ikke er en person som tilfeldigvis er født til jobben.
Andreas Sjalg Unneland
Sentralstyremedlem Sosialistisk Ungdom

Mer fra: Debatt