Olja: den nye hvalen?

Innlegget er skrevet i samarbeid med Ingvild Kessel, 1. kandidat, MDG Oppland.

For i Norge ble ikke svaret å satse på ny teknologi, men intensivere jakten på hval. Sven Foyn fant opp granatharpunen i 1863 og kombinert med jakt i Arktis fant vi løsningen. Selv om hvalprisene stupte, kunne vi fange mer effektivt. På den måten ble det mulig å tjene penger på noe vi kunne, men som manglet etterspørsel i verden. Vår løsning på problemet utryddet nærmest hvalen.

Historien gjentar seg nå som hovedtyngden av Norges politikere legger opp til at det samme skal skje med olje. Resten av verden omstiller seg til en ren og fornybar framtid. I Norge satser vi alt på olje og gass. Omstilling er visst ikke en del av den norske folkesjela. Konsekvensene kan bli fatale for generasjoner.

Når resten av verden satser på sol og vind, skal vi grave ut flere brønner. Argumentet er at arbeidsplassene skal komme tilbake, og oljeprisene stige. Det kommer ikke til å skje. Innen 2025 vil en mye større del av oljeutvinningen være automatisert, og automatiseringen vil fortsette. Behov for arbeidsfolk vil unektelig gå ned. Når resten av verden ønsker å gå på ren energi vil det også være svært usikkert om etterspørselen etter arktisk olje vil være til stede.

Regjerne politikeres evigoptimistiske tro på at olje er løsningen på framtidens utfordringer, er derfor like håpløst som Trumps tro på kull. I dag kan hele fjell graves ut for kull av en håndfull personer. Toppen er nådd. Arbeidsplassene kommer aldri tilbake, og kloden tåler det ikke. Men på samme måte som hvalfangst vil det kanskje være slik at resten av verden går videre, mens vi i Norge vil subsidiere en håndfull personer for å holde oljetradisjonen i hevd, og distriktene levende. For det fantes en tid da vi brukte hvalen til alt, og tiden da olje ble brukt til alt er snart forbi. Dessverre er det typisk norsk å være treig.