Annonse
Sander Berge på trening med landslaget. Bak står Alexander Søderlund og Joshua King. Sistnevnte var også innom VIF.

Talentene må hit

APEROPET: Dette handler om talentutvikling i Oslo.

Annonse
Oslo

 

La meg først komme med en advarsel. I dag kommer denne spalten til å provosere ganske mange innen Oslo-fotballen. Spesielt de mange dyktige menneskene som jobber med talentutvikling i byens klubber. Spesifikt de som ikke deler Aperopets syn på at Vålerenga er meningen med livet.

Mitt budskap går til alle unge fotballspillere som ønsker å nå langt. De som drømmer om landslaget, og å leve profflivet i spansk, tysk, eller engelsk fotball. De som skal score det avgjørende målet i Champions League-finalen.

Skal du ta internasjonal fotball med storm og virkelig få en stor karriere i dagens fotballverden så holder det ikke lenger å være en god spiller i en mindre klubb. Da må du ha ambisjoner om å spille for og vinne noe med Vålerenga.

Les også: Neste mål: Cupfinalen

Hvis dette leses av noen i en av byens mange gode talentfabrikker, som Skeid og Lyn, er jeg sikker på at dette er en ganske upopulær påstand. La meg derfor tilføre litt perspektiv før noen kapper hodet av meg.

I forrige serierunde viste Stabæk, nok en gang, at de har fått god nytte av talentene vi måtte gi slipp på. Moussa Njie i dette tilfellet, som virkelig herjet med høyresiden vår. Tidligere har Stabæk også hatt suksess med Nicolai Næss, som dessverre ble veid for lett under en drastisk ryddeperiode i VIF. Mos Abdelloue ble toppscorer den gangen han var utleid fra VIF til Tromsø. I dag utfordrer han den tittelen i Aalesund.

Bra for dem, men i Oslos Øst står vi igjen med en kjent spørsmålstilling. Hvorfor lykkes disse gutta på Nadderud, Alfheim og andre Eliteseriearenaer, når de ikke klarte å ta steget i Vålerenga?

Det viktigste aspektet er trygghet. Hverdagen er ikke så kaotisk når du er i en mindre klubb. Du lever ikke under et konstant press, men kommer disse spillerne egentlig noe lenger i karrieren?

Hvor mange av utenlandsproffene norsk fotball har sendt ut de siste årene herjer på sine respektive lag? Hvor mange av dem forsvarer en plass på laget sitt hver eneste serierunde? Hvilket lag spilte de for i Norge før de ble proffe?

Vålerenga har sendt flere gode fotballspillere utenlands de siste 14 årene. Hovedsakelig spillere som beviste noe i Vålerenga først og siden overbeviste i en større liga. Erik Hagen og Jørgen Jalland ble raskt publikumsfavoritter i russisk fotball. Christian Grindheim spilte 97 seriekamper på tre sesonger i Heerenveen og 35 seriekamper på halvannen sesong i FC København.

Moa ville fått langt mer enn de 92 kampene og 30 målene han fikk i tysk bundesliga, hadde det ikke vært for skadeproblemene. Norsk fotballs kanskje største talent noensinne, Sander Berge, har på et halvt år tatt belgisk og europeisk fotball med storm. Nå prøver hans nye klubb, Genk, å holde beilerne i sjakk. Spanske Sevilla er visstnok klare til å sette overgangsrekord for en norsk spiller.

Nå er vi spent på hvordan vår siste eksport, Ghayas Zahid, takler sin nye hverdag som Champions League-spiller. I kyprotisk serie har han allerede imponert.

Les også: Hverdag på Valle

Det hele handler om hvilken arena du er komfortabel med. Hvordan du takler forventningspresset rundt deg og klubben din. Det er sagt til det kjedsommelige at Vålerenga er klubben med det største potensialet i norsk fotball. Selv om klubben til stadighet underpresterer ligger alltid forventningen der om at Vålerenga skal være et topplag. Taper man flere kamper, kaster bort matchballer og generelt aldri lever opp til det potensialet ”alle” vet er der, uteblir publikum og du stemples som mislykket. Det er klart dette er en mental påkjenning. De aller fleste unge talenter vil ikke takle dette presset.

Men takler du dette og i tillegg er en god fotballspiller, så er plutselig nåløyet ganske så åpent. Så er din ambisjon å løpe ut på Old Trafford, Camp Nou, eller andre arenaer som visstnok har større popularitet enn Vålerenga Kultur- og Idrettspark, må du takle presset av å lykkes i og med Oslos Stolthet.

Skulle du likevel falle utenfor nåløyet, har du fortsatt et godt utgangspunkt til å herje i norsk fotball. Bare i en mindre klubb.

Vålerenga-tilhengerne Lars Erik Schou, Greger Thorvaldsen, Trond Erik Sandgren og Kjell Henning Thon skriver i Dagsavisen hver fredag, under vignetten Aperopet.

Annonse