Si hallo til en omstridt krabbe!

Men det er ikke for å diskutere kongekrabbens tilhørighet i norske farvann at førskolegruppa i Læringsverkstedet Tåsenløkka barnehage har tatt turen til Geitmyra matkultursenter ved Ullevål i Oslo. Det er for å se og smake. Nå står de parkdresskledde barna forventningsfulle i kø og venter – på å komme inn til hønene.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

– Haha, se på den rumpa! Uæææ, den bæsjer. Noah og Abdou (begge 5) roper entusiastisk og holder seg for nesa.

– Nå er det tid for å hilse på kongekrabben! Undervisningsansvarlig på Geitmyra, May Britt Stormo, («jeg har verdens beste jobb») prøver å få fokuset over på det vi egentlig er her for.

– Dere kan se mer på hønene etterpå.

Les også: Grønn matglede på Geitmyra

5 kilo krabbe

Så står vi der, samlet foran en hvit, flat pappeske, mens Svein Ruud, som driver Norway King Crab, løfter andektig av lokket.

– Noen som vil holde? Nærmere fem kilo krabbe spreller i lufta. Det hyles.

– Den er veldig søt, da.

Moa (6) tar motet til seg, og løfter det sprellende havdyret.

Litt senere, etter å ha overvært både avliving, partering og grilling, sitter hun ettertenksomt ved bordenden og spiser det hvite kjøttet.

Hvordan smaker den?

– Litt ekkelt og veldig godt.

Les også: «En økologisk fruktgrøt med quinoa, takk!»

Sjømatuke

Å få smake og lære om kongekrabben er en del av Sjømatfestivalen «Barn elsker fisk» som pågår på Geitmyra matkultursenter denne uka.

– Få ting gjør større inntrykk på barn enn når de blir litt skremt. Nå kommer de aldri til å glemme sin første kongekrabbe. Det er en utrolig effektiv form for sjømatformidling, sier Andreas Viestad, faglig ansvarlig ved Geitmyra matkultursenter for barn.

Les også: Matkultursenter for barn utvider

Omstridt

Kongekrabben er uønsket i norske farvann, fordi den ikke finnes her naturlig, og er derfor oppført på norsk svarteliste. Den har allikevel blitt en viktig kommersiell art for norske krabbefiskere i nordområdene. Svein Ruud, sjef for Norway King Crab, er litt lei av hele diskusjonen.

– Den har fått skylda for mye, men jeg føler det er en gammel diskusjon. Sånn sett er det veldig artig med ungene her, de er mere mottakelig enn den eldre garde, sier Ruud, før det er på tide å demonstrere naturens brutale virkelighet for ungene. Kompanjong og forskningssjef Roman Vasiliev tar på seg de blå hanskene. Kongekrabben legges på rygg og kniven stikkes inn. Den døde krabben holdes opp.

– Si hallo til krabben.

– Hallo. Hallo! Hvorfor sier den ikke hallo?

– Den er død, kommer det tørt fra en spinkel stemme nederst ved bordet.