– Det føles som evigheter for oss, sier Leger Uten Grensers prosjektkoordinator på Geo Barents, Virginia Mielgo.
Dagsavisen snakket med henne mens Mielgo og resten av mannskapet gjorde seg klare til å så fort som mulig dra til sjøs. Etter noen dager til havs kommer Mielgo med en oppdatering:
– Akkurat nå patruljerer vi i den libyske søk- og redningssonen, der de fleste forlis vanligvis skjer. Vi har ikke mottatt noen nødrop den siste uka, mest sannsynlig på grunn av en blanding av ulike faktorer, med sterk vind og høye bølger som de viktigste. Dårlig vær påvirker helt klart antallet avganger.
– Mødre er mødre over alt
Etter at rekordmange flyktninger og migranter tok seg til Europa i 2016, pekte pilene lenge nedover igjen. Men så snudde utviklingen, og igjen var det flere som tok sjansen på Middelhavet, ifølge tall fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM):
- 2022: 189.620 ankomster
- 2023: 292.985 ankomster
- Så langt i 2024: 48.776 ankomster
Så langt i 2024 er tallet noe lavere enn på samme periode i fjor. Eksperter har imidlertid anslått at enda flere migranter vil komme til Europa i år, enn i fjor. Mielgo i Leger Uten Grenser sa tidligere i april at tallene viste en oppsving i antall migranter som prøver å krysse Middelhavet de siste par ukene.
For mange tusen mennesker går veien via den såkalte sentrale middelhavsruta, som vanligvis går via Libya til Italia. Ikke bare er den blant de mest brukte inn i EU, det er også en av de farligste.
Det er heller ikke den eneste veien til Europa.
– Vi tror at folk uansett finner en vei, selv når man stenger grensene. De vil bare ta flere og flere farlige ruter. Det er vanskelig å stoppe folk når de bestemmer seg for å gjøre noe for å forbedre sitt eller familiens liv, sier Mielgo, og fortsetter:
– Generelt hører vi at folkene som krysser her kommer fra steder der de ikke har trygghet, og så ser de etter det. De har ikke jobb, og leter etter det. Det er ganske menneskelig. Og mødre er mødre over alt. Man kan ikke forestille seg å måtte sette barnet sitt i en båt. Mødrene vi snakker med om bord sier at det kanskje er det vanskeligste de noensinne har gjort.
Så langt i år er minst 777 mennesker døde eller savnet på Middelhavet, ifølge IOM-tall. I fjor var det totale tallet på døde og savnede over 4.000, det høyeste siden 2016.
---
Migrasjonsruter til Europa
IOM samler inn tall for flyktninger og migranter som benytter seg av de ulike rutene mot Europa. Nøkkelrutene er, og går til:
- Den østlige Middelhavsruta (EMR): Bulgaria, Kypros og Hellas
- Den sentrale Middelhavsruta (CMR): Italia og Malta
- Den vestlige Middelhavsruta (WMR): Kysten av den iberiske halvøy, øygruppa Balearene, Ceuta og Melilla
- Den Vestafrikanske Atlanterhavsruta (WAAR): De spanske kanariøyene
IOMs verktøy følger også med på migranter som er på gjennomreise via Vest-Balkan (WB) (Albania, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia, Slovenia, Romania og Kosovo). Disse holdes separat for å unngå muligheten for dobbelttelling.
(Kilde: IOM)
---
Les også: General: – Nå har vi tre valg. Kun ett av dem kan stanse Putin
Mer aggressive
På plass utenfor Nord-Afrika er flere ikke-statlige organisasjoner og deres redningsskip, blant dem Geo Barents.
For mange mennesker har Libya vært siste stopp før de prøver å krysse Middelhavet, og både FN og menneskerettsorganisasjoner advart at migranter, flyktninger og asylsøkere i Libya lever under svært dårlige forhold. Men Sfax, Tunisias største by, har den siste tida blitt et nytt knutepunkt for migranter på vei mot Europa, ifølge nettsida InfoMigrants.
Mielgo forteller at det stor forskjell på hva de hører om forholdene i Libya, sammenlignet med Tunisia. De som har vært Libya forteller om en voldsspiral.
– Det er interneringsleirer, vold, ofte tortur, pengeutpressing og mye tvangsarbeid. Folk jobber gratis i år før de får dra videre. Det er både seksuell vold og andre typer vold.
– Det er sånn i Tunisia også, men det vi hører fra folk er at det er mindre «etablert». I Tunisia er det ganske nytt, men det er fortsatt mye seksuell vold og tvangsinternering, sier hun.
Mange av menneskene som reddes om bord på Geo Barents eller de andre redningsskipene, har forsøkt å forlate Libya eller Tunisia flere ganger, men har blitt stoppet av den libyske kystvakta.
Med støtte fra EU og Italia har Libyas kapasitet økt kraftig. Flere av organisasjonene som opererer redningsskipene, har merket seg at den libyske kystvakta har blitt mer aggressiv i takt med de økte ressursene, skriver Panorama Nyheter.
Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)
Plasserte seg i midten
I tillegg til å stanse og returnere migranter som forsøker å ta seg til Europa, har den libyske kystvakta blitt anklaget for å skyte mot migrantbåter og redningspersonell. Da en flyktningbåt i havsnød ble oppdaget i nærheten av skipet Humanity 1 i mars, ble det hindret av den libyske kystvakta, som truet med å skyte på dem hvis de ikke stoppet, skriver Panorama. SOS Humanity, organisasjonen som driver Humanity 1, skrev i en pressemelding at de hadde identifisert båten libyerne brukte som en av to patruljebåter donert av EU til Libya sommeren 2023.
Også Mielgo og Geo Barents har hatt det de beskriver som ublide møter med den libyske kystvakta, blant annet 16. mars i år. Det er bakgrunnen for at skipet ble oppbrakt. Italienske myndigheter satte opprinnelig skipet i arrest i 20 dager etter anklager om at det ikke hadde fulgt instrukser fra den libyske kystvakta og risikert livet til overlevende under en redningsoperasjon i det sentrale Middelhavet 16. mars.
Leger Uten Grenser bestrider de italienske anklagene. Ifølge dem dro de for å redde 146 mennesker i havsnød om bord i en trebåt i internasjonalt farvann. Underveis i redningsoppdraget kom et skip tilhørende den libyske kystvakta. Ifølge Mielgo forsøkte skipet å fysisk stanse redningsaksjonen ved å plassere seg foran en av småbåtene som brukes i redningsaksjonene, såkalte RHIBS. På den andre sida av det libyske skipet, lå Geo Barents og en annen RHIB.
I to timer forhandlet de om å fullføre redningen. Etter mye fram og tilbake ble det løst, sier Mielgo.
– Det var en spent situasjon. Familier var splittet og det var krevende. Noen familiemedlemmer var allerede om bord på Geo Barents. Vi støttet og forsikret dem, og heldigvis kunne vi fullføre redningsoppdraget.
Leger Uten Grenser har delt en video av hendelsen 16. mars tatt av SeaBird, et av to fly som driftes av organisasjonen Sea-Watch.
Mielgo kritiserer Italias beslutning om å holde igjen Geo Barents, og hevder det bidro til å gjøre det sentrale Middelhavet enda farligere.
– Så selv om det var følelsesmessig tøft for oss, var italienske myndigheters beslutning enda tøffere når det kommer til betydningen for menneskeliv.
Les også: Flere tok sjansen på Middelhavet: – De vet at krysningen er farlig
Ny lov på plass
Da Geo Barents ble holdt igjen, var det den 20. gangen et humanitært søk- og redningsskip ble oppbrakt for ulike regelbrudd siden en ny italiensk bestemmelse trådte i kraft tidlig i 2023, ifølge Leger Uten Grenser.
Ytre høyre-regjeringen til Italias statsminister Giorgia Meloni vedtok dekretet som regulerer hvordan skip som Geo Barents kan drive. Beslutningen inngikk i ei pakke med tiltak for å bremse tilstrømmingen av mennesker over Middelhavet. Italienske sjøfartsmyndigheter begynte også å rutinemessig sende skip som drives av private redningsorganisasjoner, til havner lenger unna områdene der migrantene ble plukket opp fra havet, skriver NTB.
Myndighetene forbyr samtidig de privatdrevne skipene å utføre flere redningsoperasjoner på hver tur uten godkjenning på forhånd. Tiltakene skal lette presset mot se sørlige delen av Italia og øyene i Middelhavet, ifølge regjeringen. Fra offisielt hold heter det at redningsoperasjoner til havs utelukkende oppmuntrer til flere risikofylte forsøk på å krysse Middelhavet fra kystbyer i Nord-Afrika.
Nylig besøkte Meloni Tunisia for å diskutere det hun omtalte som en ny tilnærming for å bremse strømmen av migranter til Europa.
– Det er helt avgjørende at tunisiske myndigheter fortsetter å bekjempe menneskehandel og bremser migranter fra å ta seg ulovlig til Europa, sa en italiensk tjenestemann før besøket.
Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft
– Later som om de ikke ser
I flere år har påstanden om at muligheten for å bli reddet til havs, bidrar til at flere migranter tar sjansen på havet blitt fremmet. Humanitære organisasjoner har slått tilbake mot at redningsskipene påvirker antallet som prøver å krysse Middelhavet.
Menneskerettsgrupper mener at politikken overfor redningsskipene og organisasjonene bak, bidrar til tragediene til havs.
Leger Uten Grenser, Human Rights Watch og Amnesty International er blant organisasjonene som oppfordrer til å få på plass trygge ruter til Europa.
Den italienske avdelingen av organisasjonen SOS Méditerranée lanserte tidligere i år en underskriftskampanje med mål om å endre politikken overfor redningsoperasjoner til havs. Beslutningen ble tatt etter at skipet de drifter, Ocean Viking, ble oppbrakt av italienske myndigheter for tredje gang på få måneder, ifølge en pressemelding.
Organisasjonens sjef, Valeria Taurino, anklager den libyske kystvakta for å ulovlig avskjære migranter og ved bruk av makt tvinge dem tilbake. Det er slått fast av blant andre en italiensk domstol, sa hun. I juni er det tid for Europaparlamentvalg, og SOS Méditerranée håper på politisk støtte. De ber om at EU-midler satt av til grensepolitikontroller, omdisponeres til flere redningsoperasjoner til sjøs.
– I for mange år har private redningsskip forsøkt å fylle det enorme tomrommet etterlatt av europeiske stater, som later som om de ikke ser det som skjer noen mil ut fra kysten vår, sa Taurino.
Organisasjonen Sea-Watch ga nylig beskjed til italienske myndigheter at de ikke anser seg selv som bundet til å «følge ordrer fra den såkalte libyske kystvakta», ifølge det italienske nyhetsbyrået ANSA. De trekker fram at Libya ikke anses som et trygt land, i tillegg til at de går ut mot oppførselen til landets kystvakt.
Les også: Italias strenge regime hindrer skip som plukker opp folk i Middelhavet
Mye vanskeligere
Leger Uten Grenser sier at det italienske dekretet har endret mye for dem.
– Vi er en humanitær organisasjon. Det vi vil ha er tilgang til folk, for å ha det må vi være til stede i området der de er og det er der de fleste nødropene og forlisene skjer, sier Mielgo.
I tillegg til krass kritikk av den libyske kystvakta og EUs samarbeid med den, går hun ut mot Maltas søk- og redningssentral. På toppen av det Mielgo sier er dårligere tilgang til å operere i de såkalte søk- og redningsområdene til Malta og Libya, var de før dekretet i stand til å gjennomføre flere redningsaksjoner hver gang skipet var ute.
– Før måtte vi noen ganger vente lenge før vi fikk tildelt en trygg havn. Med det nye dekretet er det endret, nå svarer Italia så fort vi er ferdige med en redning. Instruksen er å dra direkte til den havna, hvis du endrer rute eller hastighet kan det føre til at man holdes igjen, sier Mielgo.
Håndteringen av flyktninger og migranter har lenge vært et politisk betent tema i EU. Land i sør, som Italia, Spania og Hellas, har anklaget land lenger nord for å ikke ta sin del av ansvaret. Nylig ble en ny asyl- og migrasjonspakt vedtatt i EU-parlamentet. Den skal gjøre det vanskeligere for flyktninger og migranter å komme inn i unionen, i tillegg til å bedre byrdefordelingen mellom medlemsstatene.
– Det er interessant å se at Europa fortsatt beveger seg mot grenser og å bygge murer. Vi sier alltid at hadde det vært mulig, ville det vært en mur i Middelhavet. Vi ser at folk tar farlige ruter som en direkte konsekvens av europeisk migrasjonspolitikk, sier Mielgo.
Les også: Kommentar: Det nye Lampedusa
Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)
