– Har egentlig Iran kapasiteten til å slåss med Israel på egenhånd?

Israel har gjennomført et angrep på Iran, ifølge amerikanske medier. Iranske myndigheter sier flere droner er skutt ned, men bekrefter ikke at det har vært noe omfattende angrep.

Heller ikke myndighetene i Israel har offisielt bekreftet at de sto bak noe angrep natt til fredag. Mange av opplysningene om det som skal ha skjedd, stammer fra anonyme kilder.

En ikke navngitt israelsk tjenesteperson sier til The Washington Post at Israel har gjennomført et luftangrep inne i Iran som gjengjeldelse for det iranske drone- og rakettangrepet mot Israel nylig. En offiser i den iranske hæren, Siavosh Mihandoust, sier til statlig iransk TV at smell som ble hørt over byen Isfahan natt til fredag, var iransk luftvern som skjøt mot «et mistenkelig objekt». Hendelsen forårsaket angivelig ikke skader.

Fredag ettermiddag ser Iran ut til å tone ned det som har skjedd. Statlig TV i landet melder at tre droner er blitt skutt ned over byen Isfahan. En iransk analytiker mener dronene ble operert av infiltratører inne i Iran.

– Fanges i egen retorikk

– Det ble tidlig klart at den dominerende militære tenkningen i Israel om avskrekking vant igjennom, uansett hva Israels gode hjelpere måtte ha av gode råd.

Det sier Dag Henrik Tuastad, Midtøsten-ekspert ved UiO, om Israels angivelige gjengjeldelse.

– Det som egentlig er spørsmålet nå, er om dette svaret var et forsøk på å ytterligere respondere massivt på en måte som svekker Irans militære kapasitet, men og om det er et slags svar for å markere at ingen angrep mot israelsk jord kan gjennomføres uten reaksjon.

Med Irans droneangrep mot Israel 13. april, varslet de at den såkalte skyggekrigen mellom dem var over, etter Israels angrep på Irans konsulat i syriske Damaskus 1. april. Det gjør at Iran nå har lagt opp en offentlig strategi de ikke kan komme ut av, mener Tuastad.

– Problemet er at det fanger til dels iranske ledere i sin egen retorikk. Hvis responsen 13. april var for nettopp å avskrekke Israel, så har det virka motsatt. Så er det også et spørsmål om kapasitet her. Har egentlig Iran kapasiteten til å slåss med Israel på egen hånd, spør han.

Vil ikke gi Israel sympati-comeback

13. april utførte Iran for første gang i historien et direkte angrep mot israelsk territorium. Ifølge Iran selv ble det utført i selvforsvar som følge av Israels luftangrep mot det iranske konsulatet i Damaskus 1. april. Hundrevis av raketter og droner ble sendt mot Israel, men de aller fleste ble skutt ned av landets luftvern.

Tuastad forteller at Irans angrep på Israel 13. april kunne tolkes på to måter. Den ene var at dette var et markeringsangrep:

– Det var øyensynlig retta mot militære mål, det var varsla på forhånd, og det gjorde Israel og nabolandene i stand til å ta forholdsregler. Iran har mange av den typen våpen de brukte. I skala kan de eskalere.

Den andre tolkningen var at de ønsket å påføre mer skade enn de gjorde på israelske mål, men at Israels luftforsvar er så godt at de ikke lykkes.

– Det man er enige om er at Iran og deres allierte egentlig har vært tilbakeholdne rent taktisk, fordi Israel har slitt seg ut i Gaza og mista internasjonal sympati, særlig i Irans interessesone i Midtøsten og de globale sør. Derfor har de ikke lyst til å gi Israel et slags comeback nå, når det gjelder sympati.

– Hva skjer nå? Blir det flere gjengjeldelser?

– Iran er som sagt fanga av sin egen retorikk. Sett utenfra ser det ut som at vi er midt i en voldsspiral. Selv om man ved hvert angrep sier at det ikke virker rasjonelt å svare, er det likevel det som har skjedd. Vi er tilsynelatende midt i en eskaleringssituasjon, sier Tuastad, og fortsetter:

– Mellom Hizbollah og Israel har det vært sånn at ingen har brukt sin fulle kapasitet, og de har følt seg forplikta til å respondere med begrensa angrep. Når det gjelder Iran, har Iran varsla at de ikke vil spille det spillet. Deres troverdighet vil da igjen være svekka, om de ikke svarer med et begrensa motangrep.

Den libanesiske Hizbollah-militsen hyllet tidligere i april Irans angrep på Israel. Israel og Hamas-allierte Hizbollah har nesten daglig utvekslet ild over grensa mellom Libanon og Israel etter at Hamas gikk til angrep mot Israel 7. oktober.

Isabell Schierenbeck, professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet i Sverige, mener det er tydelig at verken Iran eller Israel ønsker å eskalere situasjonen.

– Det er en mulighet nå for at det roer seg, sier hun til nyhetsbyrået TT.

Les også: Midtøsten-ekspert om Iran-angrepet: – Å bære dynamitt til et brennende bål

Iransk kilde: Ingen umiddelbare planer om gjengjeldelse

En høytstående iransk embetsperson sier til nyhetsbyrået Reuters at landet ikke har noen umiddelbare planer om gjengjeldelse mot Israel.

– Vi er ikke blitt rammet av et angrep utenfra, diskusjonene går mer i retning av infiltrasjon enn angrep, sier den iranske embetspersonen, som ikke ønsker å bli navngitt, til Reuters.

En iransk tjenestemann sier til Reuters at eksplosjoner som ble hørt i Isfahan, skyldtes iransk luftvern. Isfahan ligger om lag 350 kilometer sør for hovedstaden Teheran. Det iranske militæret har en stor flybase i Isfahan, og området har også anlegg knyttet til det iranske atomprogrammet, blant annet et urananrikingsanlegg i Natanz.

Fjernsynskanalen Press TV melder at situasjonen i Isfahan er normal og at ingen eksplosjoner har funnet sted på bakken. Statlige medier melder at iranske atomanlegg ikke er rammet.

– Kjernefysiske anlegg i Isfahan-provinsen er fullstendig sikre, melder nyhetsbyrået Tasnim, som siterer det byrået kaller «pålitelige kilder».

Les også: – Dette er et nytt kapittel i den iransk-israelske skyggekrigen

Minister får kritikk

I skrivende stund har verken den israelske regjeringen eller forsvarsledelsen i landets militære (IDF) kommentert eksplosjonene. Men den høyreorienterte sikkerhetsministeren Itamar Ben-Gvir har fått skarp kritikk etter at han på X/Twitter mer enn antydet at Israel sto bak angrepet mot Iran.

Ben-Gvir har på X/Twitter gitt en kommentar på hebraisk som kan leses som en bekreftelse på at det var Israel som utførte aksjonen. Kommentaren utløste raskt reaksjoner i sosiale medier og i fjernsynskanalene.

– Aldri har et medlem av regjeringen gjort slik skade på landets sikkerhet, dets renomme og dets internasjonale status. Med en utilgivelig tweet på ett ord har Ben Gvir utløst hån og kastet skam over Israel fra Teheran til Washington, skriver opposisjonsleder Yair Lapid på X.

Tweeten fra sikkerhetsministeren ble senere fredag gjengitt i iranske medier.

Men det er også dem som støtter meldingene om at Israel skal ha stått bak eksplosjonene.

– En stolt morgen, skriver Tally Gotliv på X. Hun er representant i nasjonalforsamlingen fra statsminister Benjamin Netanyahus Likud-parti.

Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)

Angrep i Syria

Mens det er uklart nøyaktig hva som har skjedd inne i Iran, var det fredag et militært angrep i Syria som Israel antas å ha stått bak.

Forsvarsdepartementet i Syria sier Israel gjennomførte et rakettangrep mot luftforsvarsanlegg i den sørlige delen av landet. Eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights sier et radaranlegg ble rammet.

Jerusalem Post skriver at det også er kommet meldinger om eksplosjoner i Bagdad-området og Babil i Irak.