Vil gi skattelette til «arbeidende fattige»

– Veldig mye av fattigdomsdiskusjonen har handlet om de på lave trygder og pensjonister. De har det altfor dårlig, og pensjonene og trygdene må økes. Men denne gruppa er det alt for lite oppmerksomhet om, sier Rødts stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson.

Han snakker om de norske såkalt «arbeidende fattige» eller «varig lavtlønte», som Dagsavisen skrev om 1. mai. Altså folk som er i jobb, men som likevel ikke får endene til å møtes. De må ofte enten ha flere jobber, hjelp fra Nav eller som ikke har råd til å betale regningene sine hver måned på grunn av lave lønninger.

Alt ettersom hvordan man regner er det mellom 11.000 og 180.000 «arbeidende fattige» i Norge. Ingen har oversikt over utviklingen, om det blir flere eller færre arbeidende fattige i Norge. I juni leverer regjeringens lavlønnsutvalg sin rapport, da får vi flere svar på hvordan det står til for denne gruppa i Norge.

Nå mener Kristjánsson det er på tide at venstresida kommer på jobb og tar opp kampen for de lavtlønte.

– De som ofte jobber deltid, som ofte har en løs tilknytning til arbeidslivet og som ofte må ha flere jobber, sier Rødt-politikeren.

Skattelette

Han mener det særlig er to grep politikerne kan ta for å forhindre og forebygge «arbeidende fattige» i Norge: Kutte i regningsbunken til folk med små inntekter og styrke fagbevegelsen.

– Nesten alle regninger folk betaler går til staten eller kommunen, enten det er barnehageregningen eller noe annet. Den regningsbunken kan vi kutte i. Ta for eksempel strømprisen. Dersom vi kan redusere strømregningen til folk med noen hundrelapper vil det hjelpe. Høyre lovte lavere kommunale avgifter i valgkampen, men det viste seg å bare være tull, de kommunale avgiftene øker i nesten alle kommuner. Men vi har en god mulighet til å kutte i regningsbunkene til folk, og i stedet ta inn mer gjennom omfordelende skatter, sier Kristjánsson.

Han tar også opp et annet grep vi ikke er så vant til å høre fra det holdet: Skattelette.

– Venstresidas politikk er og må være å kutte i skattene til de som tjener lite. Det er ikke meningen at noen som tjener 400.000 i året skal betale mye i skatt. Venstresida må prioritere skattekutt for de lavest lønte framover. Det kommer også trygdede og pensjonister til gode å kutte i skattene til de som tjener lite eller som har vanlige lønninger. I stedet kan vi øke skattene til de som tjener mye. Det er vi jo gode til, svarer Kristjánsson, og legger til:

– Å kutte i skattene til de som tjener lite var jo et løfte fra Støre og Vedum. Men det har dessverre bare blitt en hundrelapp her og der.

---

Arbeidende fattige i Norge

• 180.000 nordmenn tjener mindre enn 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
• 31.000 nordmenn tjener mindre enn 2/3 av medianlønn, omtrent 405.000 i 2023.
• Flere enn 11.000 nordmenn er i heltidsjobb, men mottar supplerende sosialhjelp fra Nav

---

– I Rødts alternative skatteopplegg for 2024 kutter dere i skattene for de som tjener mellom 300.000 og 450.000 på mellom 3.400 og 4.600 i året. Heller ikke det vil utgjøre noen enorm forskjell?

– Nei, det viktigste grepet vårt for de lavtlønte er makspris på strøm. Men hvis du kutter i skattene på 10.000 i året for en husholdning er det penger det, altså. Men vi må prioritere hardere enn vi har gjort. Vi kan ikke la Høyre og Frp vinne med skatteletteretorikken sin. Venstresida må sørge for at vanlige folk betaler mindre skatt.

Les også: Dette er de norske «arbeidende fattige» (+)

Vil styrke fagbevegelsen

Et annet grep, som er et litt lengre lerret å bleike, er ifølge Kristjánsson å styrke fagbevegelsen.

– En ting som preger denne gruppa er at de jobber innenfor bransjer der fagbevegelsen ikke har lykkes. Vi kan gjøre ganske mye for å styrke fagbevegelsen og hindre sosial dumping. For eksempel kan vi få orden på helt spesifikke bransjer, som å stanse frislippet i taxinæringen eller stramme inn i transportsektoren. Eller vi kan gjøre det lettere å få til allmenngjorte tariffavtaler, sier Rødt-politikeren, og legger til:

– Men det er en jobb som tar lang tid. Kanskje flere år. Men den jobben må likevel gjøres for å sikre kampkraften til den delen av arbeiderklassen Det vi kan gjøre for folk her og nå, allerede i revidert statsbudsjett om tre uker, er å kutte i regningsbunkene til folk, sier Kristjánsson.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Den norske modellen

Også arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) har reagert kraftig på Dagsavisens reportasje.

– Dette viser til fulle hvor viktig det er å ha et godt organisert arbeidsliv. De bransjene som er eksempler her, der lønna ikke er til å leve av, er også bransjer med lav organisasjonsgrad – som gjør at arbeidslivsmodellen ikke fungerer like godt. Det er noe av grunnen til at vi doblet skattefradraget på fagforeningskontingenten, ettersom vi ønsker å øke andelen fagforente i disse bransjene, sier Brenna til Dagsavisen.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Les også: Derfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen