Til ny kamp for nynorsk

---

Hvem: Peder Lofnes Hauge (35).

Hva: Leder i Noregs Mållag.

Hvorfor: Mållaget har landsmøte til helgen. Sentralt på agendaen står likestilling mellom nynorsk og bokmål, og nærmere bestemt å få nynorsk inn i grunnloven samtidig med at norsk hovedspråk lovfestes.

---

Hva vil det innebære å få nynorsk inn i grunnloven?

– Vi mener at det vil gi den formelle likestillingen, som finnes i språkloven i dag, en tydeligere rettslig status. I tillegg vil det være svært symboltungt at likestilling av de to målformene våre er slått fast i grunnloven. Nesten 150 land har slått fast sitt hovedspråk i sin grunnlov, men det eneste vi har per nå er samenes rett til eget språk og kultur. Vi mener det er ekstra viktig å gi norsk som hovedspråk den rettslige status, som en plass i grunnloven vil gi, da vi lever i en tid hvor norsk språk er under press.

– Engelsk får stadig større innpass i akademia, ulike deler av arbeidslivet og i populærkulturen. Engelsk som arbeidsspråk brer om seg, og vi mener det er viktig at vi har slått fast et felles nasjonalt språk blant annet for å styrke norsk som fagspråk. Det vil samtidig være en god anledning til å slå fast nynorskens plass som ett av to skriftspråk – likestilt med bokmål. Dette sier også stortingsmeldingen «Mål og meining – ein heilskapeleg norsk språkpolitikk» fra 2008 ganske tydelig, at dersom vi slår fast et nasjonalt hovedspråk må det ikke føre til en degradering av nynorsk som likestilt med bokmål.

Hvorfor er det så viktig for dere?

– En høyere status for nynorsken vil også være viktig for kampen mot domenetapet, som norsk språk står overfor. Det vil også få opplæringsmessige følger: Hvis vi får slått fast likestilling i grunnloven, vil det styrke argumentasjonen for hvorfor alle elever skal lære begge skriftspråkene. Det vil legge mer press på styresmaktene om å jevne ut forholdet mellom nynorsk og bokmål.

Men er det rettferdig å jevne ut forholdet når andelen som bruker bokmål er mye større, da?

– Ja, dersom vi skal ha et likestilt språksamfunn, må alle kunne se og bruke språket sitt i hverdagen. Det er mindretallet som trenger et særlig vern, og det vil ikke ramme brukerne av bokmål negativt. Derfor håper vi å få dette opp som et forslag for Stortinget i denne perioden, innen fristen nå i september, slik at det kan behandles i neste stortingsperiode.

Hvilke partier får dere med dere, tror du?

– Rødt har programfestet likestilling av nynorsk og bokmål i grunnloven, og egentlig hos hele venstresiden samt partiet Venstre bør det være gode sjanser. Men mitt mål er å få med minst én representant fra hvert parti og så mange som mulig. Også de konservative kreftene bør ha et ønske om å verne norsk språk og kultur.

Du har uttalt at det er stor «stridsvilje» i mållaget – hvorfor så krigerske?

– Det tror jeg handler om at vi er en interesseorganisasjon i sterk vekst. Vi har fått masse nye medlemmer de siste årene. Ettersom vi blir større og sterkere, er det naturlig at vi også krever mer. Så jeg opplever innad i mållaget en vilje til å stå på kravene og hevde vår rett i møte med styresmaktene.

Mållaget melder om 15.862 betalende medlemmer i fjor – det høyeste antallet siden 1985. Hvilken betydning har det for dere?

– Det er viktig, for det er ikke like lett å være bruker av nynorsk som av bokmål. Og dess større medlemsvekst, jo mer penger får vi inn og mer arbeid kan vi gjøre. Det legges også merke til på myndighetsnivå og gir nynorsk vind i seilene. Det vil gjøre at vi i større grad blir lyttet til.

Hva tror du er grunnen til at dere vokser?

– Medlemsveksten kommer nok av at nynorskbrukerne ser at vi kan hjelpe dem. Etter at Jon Fosse ble tildelt Nobels litteraturpris i fjor høst, fikk vi på kort tid rundt 1.500 nye medlemmer, noe vi anser som en ren støtteerklæring for nynorsk.

Les også: Når nordmenn byr på seg sjæl: Trender på Tinder

Men, uavhengig av målform – hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– En av de siste bøkene som har gjort sterkt inntrykk på meg må vel nesten allerede kunne kalles en moderne klassiker: Romanen «Tollak til Ingeborg» av Tore Renberg er en sterk og modig beskrivelse av en mann som hører fortiden til.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg blir lykkelig av å ha gode dager med familien.

Hvem var din barndomshelt?

– Det må være en fotballspiller, og som United-supporter er Eric Cantona kanskje det største fotballgeniet jeg har sett.

Hvilket valg skulle du gjerne tatt om igjen?

– Jeg skulle gjerne kommet meg på utveksling mens jeg studerte, så jeg fikk sett litt mer av verden.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Jeg kan demonstrere for veldig mye, noe jeg også har gjort. Akkurat nå ville det blitt for en fredelig løsning i Midtøsten. Og av mindre alvorlig karakter, men likevel viktig: For at alle nynorskelever skal få en likeverdig opplæring til det bokmålselever får.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Hvis det skulle dratt ut i tid, måtte det nok vært best for alle parter om jeg sto fast i heisen sammen med min samboer, Line.

Les også: – Dette er en ekstrem form for mobbing

Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen